English
Vi forsker på > Arbeid > Prosjekter  

Prosjekter (Arbeid)

Avtaleformer, lønnsutvikling og lønnsspredning

Tidsplan: Januar 2017-mai 2018
Oppdragsgiver: Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Prosjektformål

Prosjektet skal undersøke hvordan ulike avtaleformer påvirker lønnsvekst og lønnsspredning.

Prosjekttilnærming

Prosjektet vil oppsummere relevant forskningslitteratur på sammenhengen mellom avtaleformer, lønnsvekst og lønnsspredning, gi en beskrivelse av avtaleformer og fordelingen av tillegg sentralt/lokalt i Norge, samt en beskrivelse av lønnsvekst og lønnsspredning i Norge.

Videre skal prosjektet gi en kvantitativ analyse av bidraget fra avtaleformer og fordelingen av tillegg sentralt/lokalt til lønnsvekst og lønnsspredning i og mellom virksomheter og mellom ulike grupper av ansatte. 

Innvandrerkvinners tilknytning til arbeidsmarkedet

Tidsplan: Februar 2015-september 2015
Oppdragsgiver: Norges forskningsråd

Bakgrunn

Kvinner med innvandringsbakgrunn har forskjellige forutsetninger som påvirker i hvilken grad de søker arbeid og deltar i arbeidsrettede tiltak. Her kan det være snakk om individuelle faktorer, som utdanning, språkkunnskaper og familiesituasjon, men også verdier og holdninger til å kombinere arbeid med familieliv. I tillegg er det en rekke eksterne faktorer som kan virke inn på kvinnens sysselsetting. For eksempel utformingen av ulike stønader, relevansen av de arbeidsrettede tiltakene som tilbys, grad av samarbeid mellom ulike instanser på tiltakssiden, eller kulturelle forestillinger om innvandrerkvinners behov og kompetanse hos tiltaksformidlere.

Prosjektresultater

Kunnskapsoppsummeringen Kvinner med innvandringsbakgrunn i arbeidsmarkedet. Effekter av stønader og tiltak for arbeidsmarkedstilknytning viser at alle de ovennevnte faktorene er i spill, og kan påvirke kvinnens tilknytning til arbeidsmarkedet.

Se også:

Forskere: Julia Orupabo, Ida Drange

Mellom inntektssikring og aktivering: trygdepolitikkens legitimitet og iverksetting (TREfF-2)

Tidsplan: April 2016-mars 2019
Oppdragsgiver: Norges forskningsråd

Bakgrunn

TREfF-2 er et institusjonsforankret strategisk prosjekt (ISP) som har som mål å utvikle og konsolidere et solid miljø for trygdeforskning i Norge. Prosjektet bygger videre på forskning utført under TREfF-prosjektet (ISP 2010-2015), og tar utgangspunkt i at det i moderne velferdsstater er et spenningsforhold mellom inntektssikring og insentiver / aktivering.

Balansen mellom de to kan forrykkes av nye politiske impulser og eksterne demografiske og økonomiske sjokk. Vi legger til grunn at den norske velferdsstaten opplever begge deler: internasjonale impulser og politiske trender i Norge har ført til vekt på aktivering, gjerne i form av vilkårssetting og sanksjonering. Samtidig faller oljeprisen, arbeidsledigheten øker, og vi har sett en historisk høy tilstrømming av asylsøkere. Trygdepolitikken må dermed tilpasses nye rammebetingelser.

Hovedmodul A

TREfF-2 er organisert i to hovedmoduler: en modul handler om politikk og legitimitet. Her vil vi studere politisk endring og begrunnelser for endring, oppslutning, og forholdet mellom opinion og politikk.

Hovedmodul B

Modul B tar for seg politikkens implementering og utfall. Her skal vi studere politikkens konsekvenser for arbeidet i frontlinja og brukernes overgang til arbeid. Begge moduler en komparativ dimensjon som kan sette norske tiltak og utfall i perspektiv. Vi vil utnytte en rekke informasjonskilder: registerdata, surveydata med og uten eksperimentdesign, komparative datasett, dokumentstudier, kvalitative intervjuer og observasjonsdata.

Prosjektorganisering

Prosjektet er et samarbeid mellom to miljøer med solid og kompletterende kompetanse på trygdeforskning: Institutt for samfunnsforskning (ISF) og Senter for profesjonsstudier (SPS, HiOA). I tillegg konsolideres et samarbeid med UiO / ESOP. Målene for prosjektet er å utføre forskning av høy internasjonal kvalitet, og samtidig bidra til den norske debatten om trygdepolitikken.

Prosjektmål

Et sentralt mål for prosjektet er å spre kunnskap om trygdespørsmål i samfunnet. I løpet av prosjektet vil vi revidere en lærebok om de norske trygdene, og jobbe opp mot det nyetablerte Kompetansesenteret for arbeidsinkludering (KAI) ved HiOA for å styrke samarbeidet mellom forskning og utdanning. Vi vil også utrede mulighetene for å etablere en forskerskole om trygd og aktivering, og samarbeide med Gruppe for trygdeøkonomi ved UiB om minst en felles forskerkonferanse og en felles sluttkonferanse.

Se også:

Forskere: Anne Skevik Grødem, Lars Inge Terum, Harald Dale-Olsen, Erling Barth, Gaute Torsvik, Andreas Eriksen, Talieh Sadeghi, Staffan Kumlin, Anders Molander, Henning Finseraas, Axel West Pedersen, Susana Vilhena, Pål Schøne, Øystein Marianssønn Hernæs, Inés Hardoy, Aksel Hatland, Kalle Moene, Anniken Hagelund, Paolo Giovanni Piacquadio

Staying competitive: Challenges for a small open economy

Tidsplan: 2014-2018
Oppdragsgiver: Norges forskningsråd

The primary objective is to produce high quality research that increases the understanding of how a small open economy adapt and stay competitive, faced with challenges from the financial crises, increased immigration, and offshoring, as well as challenges from a large oil and gas sector.

The proposed project consists of three independent, but closely related sub-projects.

In the first sub-project we study how productivity, wages and profitability are related to innovation and competition, utilizing variation both over time, caused by the financial crisis and the great recession, and induced by globalization.

In the second sub-project we investigate how native workers' employment, occupational specialization and educational investments are affected by higher immigration and more offshoring. How does stronger integration in the international labour market affects employment and the optimal direction of natives’ skill formation; both for the individual and for the society?

In the third sub-project we investigate how increasing international economic integration influences the welfare state. Greater exposure to international competition might imply a higher level of external risk and income volatility for large segments of the labour force. We want to examine to what degree the exposure to external risk leads to a growing demand for publicly provided social insurance, because voters want to insure themselves against potential income losses due to international competition.

One of the main critical R& D challenges in the project is to identify causal relationships. In order to do that, we will exploit state of the art methods.

The findings from the project should be of high relevance, both for the research community and policy makers.

Prosjektinformasjon og publikasjonsliste i Prosjektbanken

Lønnsutvikling for forskere i det norske arbeidsmarkedet, 2004-2014

Tidsplan: September 2016-Mars 2017
Oppdragsgiver: Forskerforbundet

ISF vil gjennomføre en analyse av lønnsutvikling for forskere i det norske arbeidsmarkedet.

Analysen vil følge opp ISF-rapporten Forskning eller høy lønn? Lønnsutviklingen for norske forskere, 1997-2003 ved å gjøre tilsvarende undersøkelse for perioden 2004 til 2014. 

Midlertidige ansettelser og grupper med svak tilknytning til arbeidslivet

Tidsplan: Juli 2016-Desember 2017
Oppdragsgiver: Arbeids- og sosialdepartementet

Formålet med prosjektet er å kartlegge, analysere og finne virkninger av midlertidige ansettelser, med særlig henblikk på om den nye generelle adgangen til midlertidig ansettelse fra 1. juli 2015 gir bedre tilgang til det ordinære arbeidsmarkedet for grupper med svak tilknytning til arbeidslivet.

Vi skal kartlegge omfanget og undersøke konsekvensene av midlertidig ansettelse for videre arbeidsmarkedstilknytning for personer.

Videre ønsker vi også å undersøke hva som kjennetegner bedrifter som ansetter midlertidig og om dette har endret seg med lovendringen.

Perspektivene er viktige for å få et helhetlig bilde av virkninger av den generelle adgangen til midlertidige ansettelser.

1+1 prosjektet

Tidsplan: 2016-2020
Oppdragsgiver: Norges forskningsråd

Hensikten med «1+1 prosjektet» er å undersøke hva som skjer med elevenes matematikkferdigheter dersom de får en ekstralærer som brukes til å gi elevene undervisning i smågrupper. Målgruppen for prosjektet er elever på småskoletrinnet.

Prosjektet vil foregå i ti større kommuner, geografisk spredt over store deler av landet, fra øst til sør-vest og til nord. Følgende kommuner inngår i prosjektet: Asker, Bærum, Bodø, Drammen, Sandefjord, Sarpsborg, Stavanger, Trondheim, Tromsø og Ålesund. Samlet omfatter prosjektet 160 skoler fra de deltakende kommunene.

For å undersøke om smågruppeundervisning i matematikk øker elevenes ferdigheter i matematikk, gjennomføres en randomisert studie der de deltakende skolene fordeles tilfeldig i to like store grupper – en forsøksgruppe og en sammenligningsgruppe. Skolene i forsøksgruppen får ressurser til å ansette en ekstra lærer, kvalifisert til å undervise i matematikk, mens skolene i sammenligningsgruppen fortsetter som før. Det er viktig at skolene er tilfeldig fordelt i to grupper, slik at de ekstra lærerressursene utgjør den eneste forskjellen mellom gruppene. 

Ved å sammenligne matematikkferdighetene til elevene i forsøksgruppen med sammenligningsgruppen, vil vi undersøke effektene av smågruppeundervisning i matematikk på elevenes læringsutbytte. Prosjektet strekker seg over fire skoleår (2016-2020) og vil bidra med ny kunnskap om effekter av økt lærertetthet i en norsk skolekontekst.

Se også:

1+1 prosjektets hjemmeside

Utdanning til arbeidsoverganger: betydning av arbeidskapasitet, kompetanse og helse

Tidsplan: 2015-2019
Oppdragsgiver: Norges forskningsråd

De potensielt skadelige langtidskonsekvensene av arbeidsledighet og inaktivitet tidlig i livet, både for den enkelte og miljøet, er godt dokumentert. Ungdom i Europa har blitt særlig påvirket av den siste økonomiske krisen (OECD 2010). Unge mennesker med nedsatt arbeidsevne er spesielt sårbare. Ungdomsledigheten og NEET (ikke i arbeid, utdanning eller opplæring) indikatorer er en del av det nye «Scoreboard of key employment and social indicators», som identifiserer hoved sosiale skjevheter og sysselsettingsskjevheter i EU.

Å redusere skolefrafall, styrke arbeidsmarkedsdeltakelsen blant uføretrygdmottakere og oppmuntre til arbeidsmarkedstilknytning blant lavt utdannet ungdom er tre av de tolv viktigste ferdighetsutfordringer som Norge står ovenfor, ifølge OECD Skills Strategy Diagnostic Report for Norge (2014). I dette prosjektet ønsker vi å undersøke disse utfordringene.

Sentrale spørsmål i prosjektet er:

  • Hvordan varierer overgangen mellom utdanning og sysselsetting med fysiske og psykiske helseproblemer?
  • Hvor viktig er helse og ferdigheter for å forklare forholdet mellom å ikke fullføre videregående skole og senere utfall?
  • Er det slik at ungdommer i videregående skole dropper ut "for tidlig", eller kan det være gunstig for noen å droppe ut i oppgangskonjunkturene?
  • Hvor alvorlig er det for senere utfall å være NEET i ung alder, og hvordan varierer resultatene med sen gjennomføring i videregående skole versus annen opplæring eller arbeidsrelaterte erfaringer?
  • Har "Ungdomsgaranti" for de med redusert arbeidsevne bidratt til å øke overgangen til utdanning eller arbeid?
Forskere: Inés Hardoy, Erling Barth, Marte Strøm, Pål Schøne, Sara Cools, Idunn Brekke, Rita Asplund, Karsten Albæk, Lena Lindahl, Caroline Hall

Analyser av sosial bakgrunn, utdannings-, yrkes- og stønadskarrierer til personer med nedsatt arbeidsevne

Tidsplan: 2015-2017
Oppdragsgiver: Arbeids- og sosialdepartementet

Prosjektet har to hovedformål. Det ene er å identifisere faktorer som kan være med på å forklare hvorfor noen personer blir registrert med nedsatt arbeidsevne samt identifisere risiko- og suksessfaktorer for videre forløp for disse personene. Det andre er å undersøke hvilken betydning datakildene har for prediksjonsverdien. Vi skal undersøke hvor langt vi kommer ved bruk av variabler tilgjengelig i administrative registerdata for å predikere sannsynlighet for å bli registrert med nedsatt arbeidsevne, samt hvordan det går med den senere  arbeidsmarkedstilpasningen.  Her skal vi skille mellom data fra NAV og data fra andre administrative registre. Vi vil undersøke forskjellene i forklaringskraften mellom de ulike registrene. 

Personer med redusert arbeidsevne er en veldig heterogen gruppe. Vi fokuserer analysene rundt personer som registreres med nedsatt arbeidsevne allerede i ung alder, nærmere definert som 18-29 år. Denne gruppe er spesielt interessant av flere grunner: 1) livssituasjon og mulighetene på arbeidsmarkedet varierer enormt med alder slik at datakildene vil kunne ha en del å si for prediksjonene; 2) betydningen av en god og effektiv offentlig innsats overfor ungdom står generelt høyt oppe på den politiske agendaen i alle land og 3) tidlig utenforskap predikerer ofte senere utenforskap. Ved å øke forståelsen av hva som bestemmer hvem som blir registrert med redusert arbeidsevne i relativ ung alder, vil vi også bidra til å øke forståelsen av hva som kan redusere omfanget av utenforskap blant voksne personer.

Kjønnsforskjeller i yrkes- og sektormobilitet i Norge

Tidsplan: 2015-2017
Oppdragsgiver: Arbeids- og sosialdepartementet

forskjeller_colourbox_crop2

Illustrasjon: Colourbox.com

Formål

I internasjonal sammenheng framstår det norske arbeidsmarkedet ofte som svært kjønnssegregert. Dette kan delvis forklares av at en rekke oppgaver som tradisjonelt ble utført i hjemmet nå er overført til arbeidsmarkedet. Her skiller vi oss fra en del europeiske land, der blant annet omsorg for barn og eldre fortsatt utføres i hjemmet i stor grad.

Likevel er kjønnsdelingen på det norske arbeidsmarkedet stabilt høy: Kvinner og menn jobber i ulike sektorer, bransjer og yrker. For å forstå endring og stabilitet i segregeringsmønstrene, må vi ha kunnskap om dynamikken i arbeidsmarkedet. Har kvinner og menn ulik yrkesmobilitet, har dette endret seg over tid, hva betyr økt innvandring for kjønnssegregeringen, hva betyr yrkes- og bransjestrukturene for segregering, når i yrkeslivet skjer kjønnsdelingen; allerede ved inntreden i arbeidsmarkedet eller etter noen år? Og skiller yrkes- og sektormobiliteten seg fra andre land i Norden?

I prosjektet skal vi analysere kjønnssegregeringen på det norske arbeidsmarkedet de siste 20 år, med særlig fokus på dynamikken og strømmene mellom sektorer og yrker. Dette gjør vi i fire delprosjekter.

Prosjekttilnærming

Første del av prosjektet er en kartlegging av mobilitetsmønstre over tid. Her skal vi beregne segregeringen i det norske arbeidsmarkedet de siste 20 år langs flere dimensjoner; sektor, bransje, yrke og jobb-celler (en kombinasjon av yrke og bransje). Videre vil vi kartlegge arbeidskraftsstrømmene mellom yrker, næringer og sektorer, med hovedvekt på hvilke yrker og utdanninger som utmerker seg med spesielt høy eller spesielt lav mobilitet, samt hvilke områder som har hatt stor vekst (eller nedgang) i mobiliteten.

Etterspørselen etter arbeidskraft i ulike yrker og næringer påvirker kjønnssegregeringen direkte. Vekst i en næring med et stort kvinnedominert yrke vil føre til økt segregering på arbeidsmarkedet; det samme vil gjelde vekst i typiske mannsdominerte jobber. Samtidig vil kvinneandelen i ulike deler av arbeidsmarkedet også kunne endre seg over tid som følge av faktorer på tilbudssiden, for eksempel at utdanningsnivået i befolkningen har økt, særlig blant kvinner. I delprosjekt to vil dekomponere endringen i kjønnssegregeringen i bidrag fra strukturendringer og endring i kjønnsbalansen.

I delprosjekt tre, ønsker vi å studere når kjønnssegregeringen oppstår: Skjer den i hovedsak i utdanningssystemet, gjennom utdanningsvalg, eller skjer mye etter inntreden på arbeidsmarkedet? En del av segregeringen skjer allerede ved utdanningsvalgene. Mange utdanninger gir få muligheter til valg mellom sektorer og ulike yrker. En kilde til segregeringsendring etter inntreden på arbeidsmarkedet kan for eksempel være skifte av yrke og sektor i forbindelse barnefødsler og barnepass.  I dette delprosjektet ønsker vi å studere betydningen av slike strukturelle faktorer for bedre å forstå segregeringsmønsteret over karrieren.

Delprosjekt fire består av en litteraturgjennomgang og sammenliknende empiriske analyser basert på databasen EU-SILC. Litteraturgjennomgangen vil i hovedsak bestå av en kartlegging av gjeldende kunnskap om kjønnsforskjeller i yrkes- og sektormobilitet i Europa, med hovedvekt på Norden

Framdriftsplan

  • Analysearbeid og skriveprosess: Februar-juni 2017
  • Ferdigstilling av rapport: Høsten 2017
  • Levering av sluttrapport til oppdragsgiver: 1. november 2017
  • Lansering: Dato kommer

Governing and Experiencing Citizenship in Multicultural Scandinavia

Tidsplan: 2015-2019
Oppdragsgiver: Norges forskningsråd

Hva er sammenhengene mellom statsborgerskapslovgivning og menneskers opplevelse av tilhørighet og fellesskap? Prosjektet Governing and Experiencing Citizenship in Multicultural Scandinavia (GOVCIT) utforsker sammenhenger mellom statsborgerskap og integrering. Dette gjør vi både ovenfra og ned – ved å se på lovgivning og politikk – og nedenfra og opp – ved å se på menneskers erfaringer.

De skandinaviske landene har opplevd kulturell og sosial endring som følge av migrasjon. Statsborgerskapslovgivningen er svært ulik, til tross for andre likheter mellom landene. Kravene for å få statsborgerskap er strengest i Danmark, mest liberale i Sverige, mens Norge er i midten. Imidlertid tillater både

Sverige og Danmark har dobbelt statsborgerskap, mens Norge ikke tillater dette. Statsborgerskapet i Skandinavia er også blitt erodert da de fleste rettigheter nå følger permanent bosettelsestillatelse, og ikke statsborgerskap. Fellesskap og tillit på tvers av skillelinjer fremmes aktivt gjennom statsborgerskapspolitikken.

Disse paradoksene på makronivå er et utgangspunkt for prosjektet. Vi gjennomfører dokumentanalyse og intervjuer med politikere ansatte i forvaltningen i de tre skandinaviske landene. På individnivå er vårt utgangspunkt at identitet ikke kan styres juridisk. Menneskers liv og erfaringer påvirkes mer av praksis, fortolkning og forhandlinger, enn av lovens bokstav. Vi er interessert i innvandrerbefolkningens opplevelser av tilhørighet og fellesskap, som statsborgere eller mulige statsborgere, noe vi vil utforske gjennom en skandinavisk survey. I Norge vil vi også arbeide etnografisk for å forstå menneskers erfaringer med å leve i et mangfoldig samfunn. Vi er interessert i erfaringene til personer med og uten innvandrerbakgrunn, som bor i urbane strøk med høy grad av mangfold, og ute i distriktene, langt fra Oslo.

Tilhørighet, fellesskap og integrering står høyt på agendaen i den offentlige debatten. GOVCIT-prosjektet vil bidra med kunnskapsbaserte innspill med fokus på grensesnittet mellom statsborgerskap og integrering.

Prosjektet ledes av PRIO og utføres i samarbeid med Institutt for samfunnsforskning, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo, Malmö Institute for Studies of Migration, Diversity and Welfare (MIM) og Institut for statskundskab ved Aarhus Universitet

Mer informasjon om prosjektet finnes på PRIOs nettsider: www.prio.org/Projects.

Forskere: Marta Bivand Erdal, Arnfinn H. Midtbøen, Grete Brochmann, Pieter Bevelander, Per Mouritsen

Pathways to Integration: The Second Generation in Education and Work in Norway

Tidsplan: 2015-2018
Oppdragsgiver: Norges forskningsråd

Formål

Innvandringens langsiktige konsekvenser for det norske samfunnet defineres i stor grad av om deres etterkommere inkorporeres i arbeids- og samfunnslivet. Blir etterkommerne kanalisert inn i marginaliserte posisjoner? Eller får de relevant arbeid og posisjoner tilsvarende deres prestasjoner i utdanningssystemet, slik at etnisk bakgrunn på sikt vil spille en mindre sentral rolle i å definere menneskers livssjanser?

I dette prosjektet vil en tverrfaglig sammensatt gruppe av sosiologer, økonomer og antropologer studere veier til integrasjon blant etterkommere av innvandrere i Norge.

Prosjekttilnærming

Prosjektet har fire hoveddeler. For det første undersøker vi betydningen av økonomiske konjunkturer ved foreldrenes innvandringstidspunkt for barnas integrasjon på arbeidsmarkedet. For det andre studerer vi uttellingen av karakterer, samt hvordan familieforhold og transnasjonale ekteskap påvirker sysselsettingsmønstre blant etterkommere. For det tredje undersøker vi om det pågår en form for elitedannelse blant leger, advokater og økonomer innad i etterkommergenerasjonen, og hva som kjennetegner denne elitens veier til lederposisjoner. For det fjerde studerer vi veier inn og ut av arbeidsmarkedet for etterkommere som velger en yrkesfaglig utdanning.

De to første delene bygger på analyser av registerdata, de to siste på omfattende kvalitative casestudier. Prosjektet vil bidra med ny og policy-relevant kunnskap om integrasjonsprosesser og de langsiktige effektene av innvandring på det norske samfunnet.

Prosjektets tredje del inngår som ledd i en pågående, komparativ studie om elitedannelse blant etterkommere av innvandrere i Nederland, Tyskland, Frankrike, Italia, Sverige og USA. Dette prosjektet ledes av professor Maurice Crul ved Erasmus-universitetet i Rotterdam. Professor Crul er også del av det norske prosjektets internasjonale, rådgivende gruppe, sammen med Professor Richard Alba ved City University of New York og Dr. Katharine Charsley ved Universitetet i Bristol.

Mer informasjon:

Familiepolitiske ordninger: Fedrekvote, deling av foreldrepermisjon mellom mødre og fedre og kontantstøtte

Tidsplan: 2015-2016
Oppdragsgiver: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Prosjektformål

Formålet med prosjektet var å sammenfatte og vurdere eksisterende forskning om fedrekvote, virkninger av mødres og fedres deling av foreldrepenger og bruk av kontantstøtte. Hvert år overføres det store summer til foreldrepenger og kontantstøtte til småbarnsforeldre. Utformingen av ordningene påvirker småbarnsforeldres tilpasning i skjæringspunktet mellom yrkesdeltakelse og barneomsorg. 

Prosjektresultater

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet ønsket en gjennomgang av eksisterende forskning på familiepolitiske overføringsordninger.

Gjennom tre temanotater har vi sammenfattet eksisterende forskning om konsekvenser av de ulike familiepolitiske overføringsordningene og vurdert styrker og begrensninger ved forskning fra Norge og Norden for øvrig publisert i perioden 2010-2015. Vi har også identifisert kunnskapshull og ubesvarte forskningsspørsmål.

Sosiale mønstre i sykefravær: Betydningen av verdier, holdninger og normer

Tidsplan: 2015-2017
Oppdragsgiver: NFR via Nova

Det står høyt på den politiske agendaen å redusere sykefraværet, og spesielt langtidsfraværet, og i forlengelsen finne årsaker eller mekanismer som fører til sykefravær. Kjernefaktorene som fører til sykefravær er arbeidsforhold, familiesituasjon og helsetilstand. Disse faktorer viser imidlertid at de er langt fra fulldekkende, dvs. det gjenstår et stort "uforklarlig" element eller elementer når det gjelder sykefravær. Til tross for anerkjennelse i den vitenskapelige litteraturen om at verdier, holdninger og normer sannsynligvis bidrar til variasjoner i sykefravær, er empirisk forskning på dette temaet fortsatt relativt liten.
 
Prosjektet tar sikte på å fylle dette kunnskapsgapet gjennom å studere påvirkning av verdier, holdninger og normer på sykefravær, og mer spesielt, hvilken rolle de har i å skape sosiale mønstre i sykefravær. I prosjektet skal forskerne bruke longitudinelle spørreskjemadata koplet til registerdata for et stort utvalg arbeidstakere (NorLAG). Forskerne gjør da en flerdimensjonal og dynamisk tilnærming til studiet av hvordan samspillet mellom verdier og holdninger til faktorene helse, arbeid og familie er relatert til sykefravær i ulike sosiale grupper. Prosjektet er også nyskapende fordi forskerne blant annet skal gjennomføre en vignettstudie om holdninger til sykefravær basert på et utvalg arbeidstakere og et utvalg bedrifter(representert gjennom daglig leder eller HRM-ansvarlig), som skal bidra til å analysere potensielle forskjeller i normer om menn og kvinners sykefravær.

Sentrale forskningsspørsmål er:
 
1. I hvilken grad varierer holdninger til sykefravær på tvers av kjønn, alder, sosioøkonomisk status og bosted.
2. Hvilke individuelle holdninger og verdier kan forutsi kommende sykefravær, og i hvilken grad er denne effekten forskjellig på tvers av sosiale grupper.
3. I hvilken grad kan verdier og holdninger bidra til å forklare forskjeller i sykefravær på tvers av sosiale grupper, sammen med andre forklaringsvariabler som for eksempel helsestatus, arbeidssituasjon og familiesituasjon.
4. I hvilken grad den enkeltes verdier og holdninger modererer sammenhengen mellom helsetilstand, arbeid situasjon og familiesituasjon, og sykefravær.
5. I hvilken grad finner vi ulike normer for sykefravær for menn og kvinner.

Forskere: Harald Dale-Olsen, Tale Hellevik, Marijke Veenstra, Niklas Jacobsson, Kjersti Misje Østbakken, Arne Mastekaasa

Changing families and the gender revolution (FAMGEN)

Tidsplan: 2015-2018
Oppdragsgiver: Arbeids- og sosialdepartementet

Økt kvinnelig yrkesdeltakelse, forventninger om en mer aktiv farsrolle, samt det at kvinner etter hvert tar mer utdanning enn menn setter nye rammer for familieetablering og fordeling av yrkes- og familiearbeid blant par i mange vestlige land. I dette prosjektet analyserer vi pardanning, fruktbarhet og spesialisering (hvordan par fordeler yrkes- og familiearbeidet) i Norge og en del andre land i Europa ved hjelp av registerdata og utvalgsundersøkelser. Prosjektet har både et komparativt og longitudinelt perspektiv, og tar sikte på å bidra til teoriutviklingen på feltet. 

Prosjektet gjennomføres i samarbeid mellom Institutt for samfunnsforskning og Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå. Prosjektleder er Trude Lappegård i Statistisk sentralbyrå. 

Prosjektet er finansiert av NFR via SSB.

Mer informasjon:

Forskere: Trude Lappegård, Ragni Hege Kitterød, Rannveig Vittersø Kaldager, Kenneth Aarskaug Wiik, Lars Dommermuth, Marit Rønsen, Janna Bergsvik

Innovasjon og styring i boligsosialt arbeid vold

Tidsplan: 2014-2015
Oppdragsgiver: Husbanken

Boligsosialt arbeid er et sammensatt og komplisert område innenfor norsk sosialpolitikk. Det pågår et stadig arbeid for å utvikle bedre arbeidsmodeller, og ønsket om innovasjon i sektoren er betydelig.
Ønsket om innovasjon i boligsosialt arbeid er knyttet til det langt større spørsmålet om hvordan man kan tilrettelegge for innovasjon i offentlige tjenester generelt.
Hensikten med prosjektet er å utarbeide en oversikt over litteraturen om sosial innovasjon, med vekt på tjenesteinnovasjon i offentlig sektor, og knytte denne litteraturen til etablert kunnskap om prosesser i norsk boligsosialt arbeid.
Temaer som behandles særlig i litteraturgjennomgangen er organisering og styring, samspill mellom ulike aktører (kommunale, statlige, kommersielle, frivillige – og brukere), mulighetene for spredning av innovasjoner (diffusjon) og erfaringer med ulike finansieringsmodeller.
I tillegg redegjøres det kort for organiseringen av boligsosialt arbeid og eventuelle innovasjoner på dette området i Sverige og Danmark.
I prosjektet ligger en opsjon på et videre prosjekt i 2015, der oppdraget vil være å gjennomføre et feltarbeid som ser på kommunenes erfaringer med boligsosialt arbeid, og diskutere rommet for innovasjon.

Sammenhengen mellom ferdigheter og arbeidsmarkedssituasjon for utsatte grupper

Tidsplan: 2014-2016
Oppdragsgiver: Arbeids- og sosialdepartementet

Betydningen av ulike typer ferdigheter for å få innpass på arbeidsmarkedet har fått økt fokus både blant beslutningstakere og forskere de siste årene I dette prosjektet er hovedmålsettingen å studere sammenhengen mellom ferdigheter og helse på den ene siden og ulike mål på arbeidsmarkedsdeltakelse på den annen side. Ferdigheter og ulike helsemål vil være forklaringsvariabler, ulike mål på arbeidsmarkedsdeltakelse er analysevariabelen. Datamaterialet vil være OECDs PIAAC undersøkelse. Denne undersøkelsen gir muligheter for å måle ulike typer ferdigheter på helt nye måter. En viktig del av analysen vil være å gjennomføre komparative analyser mellom de ulike landene som deltar i PIAAC. Prosjektet vil være et samarbeid mellom Institutt for samfunnsforskning (ISF) og Senter for økonomisk forskning (SØF) ved Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU.

Forskere: Pål Schøne, Kristine von Simson (i permisjon), Marianne Røed, Erling Barth, Jon Marius Vaag Iversen, Bjarne Strøm, Torberg Falch

En komparativ analyse av effekter av innsats for å inkludere utsatte unge i arbeid i Norden

Tidsplan: 2014-2016
Oppdragsgiver: Arbeids- og sosialdepartementet

utsatte_unge_colourbox_crop

Illustrasjonsbilde: Colourbox.com.

 

Prosjektbakgrunn

Et overordnet mål i arbeidsmarkedspolitikken er at unge med nedsatt arbeidsevne og svak arbeidsmarkedstilknytning gis muligheten til å få et fotfeste i arbeidsmarkedet. Utenforskap er potensielt nedbrytende for alle, men kan ha spesielt store effekter for unge, både på individnivå og på samfunnsnivå. Forskning viser at perioder utenfor arbeidsmarked eller utdanning i ung alder kan få langsiktige konsekvenser.

Prosjektformål

Formålet med dette prosjektet var å kartlegge og systematisere det som finnes av vitenskapelig forskning i Norden om effekter av innsats for å hjelpe utsatte unge til å komme i arbeid. Målgruppen vår er ungdom mellom 15 og 30 år. I den komparative analysen inkluderer vi Tyskland, Storbritannia og Nederland i tillegg til de fem nordiske landene. Dette er land som ligner på de nordiske landene i større eller mindre grad når det gjelder kultur, historie, institusjoner og arbeidsmarkedets funksjonsmåte. Likhetene og kontrastene kan bidra med verdifulle erfaringer og en bedre forståelse av effekter av innsats for å inkludere utsatte unge i arbeid i Norden.

Med utgangspunkt i den innsamlede vitenskapelige forskningen på feltet har vi gjennomført en metaanalyse i et forsøk på å finne bedre holdepunkter for hva som er pålitelige, holdbare og robuste forskningsresultater enn det man kan få fra å vurdere hver enkelt studie for seg. Metaanalyser er et statistisk verktøy som brukes for å oppsummere mange ulike og til dels sprikende resultater.

Prosjektresultater

I alt inngår om lag 425 effektestimater fra 44 forskjellige forskningsarbeider i metaanalysen. Våre konklusjoner bekrefter at opplæringstiltak og lønnstilskudd gir opphav til mer positive effektestimater enn arbeidspraksis og sysselsettingstiltak i offentlig sektor. Det er også verdt å merke seg at effektestimatene tenderer til å bli mer positive over tid, hvilket kan tyde på at det finner sted en læringsprosess der tiltakene blir gradvis mer effektive.

Det er imidlertid stor spredning i rapporterte effektestimater – fra klart positive til klart negative – hvilket kan indikere at det faktisk er en betydelig variasjon mellom ulike tiltaks treffsikkerhet i forhold til den brukergruppen de er designet for. Dermed finnes det heller ingen allmenngyldige «sanne» effekter. Det som er klart, er at det finnes mange eksempler på tiltak som synes å ha hatt positive effekter, og at riktig designede tiltak har et potensial for å hjelpe ungdom inn i arbeid eller videre utdanning.

Forskere: Inés Hardoy, Kristine von Simson (i permisjon), Tao Zhang, Knut Røed, Caroline Hall, Brian Krogh Graversen

Europa i endring

Tidsplan: 2013-2018
Oppdragsgiver: Norges forskningsråd

Prosjektformål

Prosjektet tar sikte på å forstå:

  • Den nåværende krisen i Europa og de institusjonelle responsene, med fokus på samspillet mellom politikk, økonomisk utvikling og sosial endring
  • Europeisk migrasjon, mobilitet, og økonomisk vekst i lys av nasjonale identiteter, og sosiale og økonomiske belastninger
  • Hvor godt den europeiske sosiale modellen fungerer politisk og økonomisk

For mer informasjon:

Forskere: Erling Barth, Marianne Røed, Pål Schøne, Henning Finseraas, Jan-Paul Brekke, Thomas Hylland Eriksen, Simon Hix, Scott Gates, Halvor Mehlum, Steinar Holden

Gender Segregation in the Labour Market

Tidsplan: 2014-2018
Oppdragsgiver: NFR

Prosjektets bakgrunn

I dette prosjektet undersøker vi blant annet velferdsstatens betydning for kjønnsdeling i arbeidsmarkedet, kvinner og menns karriereutvikling gjennom livsløpet samt ungdommers ideer om hvem som passer til hvilke jobber.

Man kaller det gjerne et «velferdsstatsparadoks» at kvinner og menn – i et land med så høy kvinnelig yrkesdeltakelse – fordeler seg såpass skjevt i arbeidsmarkedet. Kvinner dominerer for eksempel totalt i helsesektoren og menn dominerer fortsatt i stor grad i ledende stillinger i næringslivet. I prosjektet skal forskerne gå dypere inn i dette «paradokset».

Prosjektformål

Prosjektet skal sette det kjønnsdelte arbeidsmarkedet i Norge i et komparativt perspektiv, ved å sammenlikne norske forhold med forhold i land med andre institusjonelle kontekster. Hvilken betydning har institusjonelle forhold som eksempelvis omsorgsordninger for grad av kjønnsdeling? Og hvordan påvirker utdanningssystemets struktur segregeringen i utdannings- og yrkesvalg?

Ungdoms syn på kjønn og arbeid vil bli undersøkt gjennom en spørreundersøkelse designet for å plukke opp holdninger, verdier og sosiale normer. I hvilken grad opplever de at kvinner og menn «passer til» ulike typer jobber?

Kvinner utkonkurrerer nå menn i oppnådde resultater i utdanningsløpet. Finner vi igjen denne forskjellen når de kommer over i arbeidslivet? Dette vil bli studert blant annet ved å sammenholde karakterer med lønn.

Foruten den horisontale segregeringen, skal også den vertikale segregeringen legges under lupen. På hvilket tidspunkt i karrieren legges grunnlaget for underrepresentasjonen av kvinner i ledelse? Også når det gjelder ledelse vil Norge bli sammenliknet med andre land. Er det for eksempel slik at den norske statens likestillingspolicy bremser organisasjonenes egne likestillingsinitiativer, mens fravær av slik statlig policy får amerikanske organisasjoner til å kompensere med egne tiltak?

Som del av prosjektet vil også arbeidstakeres mobilitet i arbeidsmarkedet og deres bevegelser mellom arbeidsplasser bli studert. Hvilken betydning har barn og hvilken betydning har lønn i denne sammenheng? Medlemmer av samme hushold vil bli sammenliknet, blant annet for å kunne si noe om betydningen av partners jobb og beslutninger tatt på husholdsnivå.

Prosjektet vil i tillegg bidra med ny og oppdatert kunnskap om hvordan menn og kvinner beveger seg i arbeidsmarkedet gjennom livsløpet – det være seg eksempelvis før, under og etter småbarnsfasen.

Prosjektet er nært knyttet til Institutt for samfunnsforsknings CORE – Kjernemiljø for likestillingsforskning.

Utvalgte medieoppslag

Fire av 100 har kjønnsbalanse, Sigtona Halrynjo, 27.5.2016, Dagens Næringsliv

Jenter velger mer utradisjonelt, Liza Reisel, 8.3.2016, Forskning.no

Jentene er sterkere i hodet, Liza Reisel, 8.3.2016, Dagsavisen

Kronikk: De minkende kjønnsforskjellene, Liza Reisel, Mari Teigen, Kjersti Misje Østbakken, 4.2.2016, Aftenposten

Jevnere kjønnsdeling i arbeidslivet, Liza Reisel, 19.1.2016, Idebanken.no

Kvinner begynner å jobbe i det offentlige når de får barn, Pål Schøne og Sigtona Halrynjo, 1.12.2015, Forskning.no

Kronikk: Fakta om likestillingsparadokset, Liza Reisel og Mari Teigen, 16.1.2015, Morgenbladet

Mer informasjon:

Forskere: Liza Reisel, Pål Schøne, Erling Barth, Mari Teigen, Anne Lise Ellingsæter, Inés Hardoy, Kjersti Misje Østbakken, Sigtona Halrynjo, Ragni Hege Kitterød, Kristinn Hegna, Christian Imdorf, Mary Blair-Loy, Claudia Olivetti, Sari Pekkala Kerr

Understanding the gender gap in sickness absence

Tidsplan: 2013-2016
Oppdragsgiver: Norges forskningsråd

I dette prosjektet undersøker vi tre mulige mekanismer bak kjønnsforskjeller i sykefravær i Norge; (1) Betydningen av å få barn, (2) Investering i helse og (3) Statistisk diskriminering.

Den første delen av prosjektet vil gi en oversikt over sykefraværsmønster over livsløpet med særlig vekt på betydningen av barn i familien. Vi vil også bruke instrument-variabel metoder for å kunne evaluere den kausale effekten av barn på sykefravær. 

Den andre delen av prosjektet undersøker nærmere det tilsynelatende paradokset at kvinner har høyere sykefravær, men allikevel lever lenger. En mulig forklaring på dette kan være at kvinner i større grad og på et tidligere tidspunkt går til lege eller på annen måte tar bedre vare på egen helse. En annen forklaring er at det er biologiske forskjeller mellom menn og kvinner i typen sykdom og hvor fort man blir frisk. Vi ønsker å undersøke betydningen av forskjeller i adferd ved å sammenligne adferd etter sykdom som biologisk rammer menn og kvinner likt.

Den tredje delen av prosjektet undersøker om høyt sykefravær blant kvinner i seg selv gir lavere terskel for å sykemelde seg. En grunn til dette kan være at arbeidsgivere forventer at kvinner har høyt fravær sammenlignet med menn og at fravær derfor ikke gir det samme negative signalet til arbeidsgiver for kvinner. (Karriere-) kostnaden av å være hjemme når man er syk kan derfor være lavere for kvinner.

Forskere: Marte Strøm

Analyse av lønnsforskjeller mellom kvinner og menn

Tidsplan: 2013-2013
Oppdragsgiver: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

I dette prosjektet studerer vi timelønnsutviklingen for kvinner og menn i perioden 2002-2011. Vi analyserer betydningen av kjønnssegregering på næring og yrke, betydningen av utdanningsnivå, sammenhengen mellom timelønn og alder, og vi analyserer sammenhengen mellom barn og timelønn separat for kvinner og menn. I tillegg analyserer vi inntektsforskjeller der vi også inkluderer personer som ikke er aktive på arbeidsmarkedet.

Measuring the scientific and economic results of research inputs

Tidsplan: 2013-2015
Oppdragsgiver: NFR

Kontakt prosjektleder for prosjektbeskrivelse.

Forskere: Erling Barth, Julia Lane

Ethnic differences in labour market participation, health and sickness absence among parents caring for disabled or chronically ill children

Tidsplan: 2013-2017
Oppdragsgiver: Norges forskningsråd

Målet med dette prosjektet er å belyse hvordan mødre og fedre med alvorlig syke barn innretter seg i arbeidslivet når de har omsorgsansvar for et barn med en alvorlig kronisk sykdom eller en alvorlig form for funksjonshemning, og hvordan denne ekstra "byrden" kan tenkes å påvirke foreldrenes helse og velferd, samt deres sykefravær og arbeidstilknytning.

Prosjektet skal bidra til mer kunnskap om hvordan dette arter seg i ulike familier med hensyn til innvandrerbakgrunn og opprinnelsesland. Vi vil se på betydningen av kjønn, yrke og utdanningsnivå for hvordan ulike familier balanserer omsorgsansvar og yrkesdeltakelse, og igjen hvordan dette påvirker foreldrenes sykefravær. Prosjektet har en kvalitativ del og en kvantitativ del. Den kvalitative delen består av intervjuer og fokusgrupper med foreldre fra Pakistan, Vietnam og Polen, som har kronisk syke eller funksjonshemmede barn. I det kvantitative delprosjektet kobler vi sammen en rekke offentlige registrere, deriblant forløpsdatabasen FD-Trygd, medisinsk fødselsregister og folkeregisteret. Ved hjelp av disse registrene kan vi identifisere mødre og fedre med alvorlig syke eller funksjonshemmede barn og følge deres arbeidsmarkedstilknytning og sykefravær over tid.

Mer informasjon og publikasjonsliste finner du i Prosjektbanken.

Forskere: Liza Reisel, Hilde Lidén, Marjan Nadim, Lisbeth Gravdal Kvarme, Elena Albertini Früh, Margarete Vollrath, Henrik Holmstrøm, Ragnihild Gardsjord, Petra Aden, Marie-Aline Charles, Idunn Brekke

Frivilligheten som treningsarena for arbeidsliv

Tidsplan: 2013-2015
Oppdragsgiver: Norges Røde Kors med midler fra Nav

NAV FARVE har bevilget midler til Røde Kors for å gjennomføre tre prosjekter hvor formålet er å bruke frivillige aktiviteter i regi av Røde Kors som treningsarena til arbeidslivet. I det ene prosjektet tar en sikte på å koble arbeidssøkende kvinner opp mot mentorer i arbeidslivet. Mentorene stiller opp på frivillig basis. I det andre prosjektet skal Røde Kors invitere arbeidssøkende kvinner til å etablere og drifte en kafe. I det tredje prosjektet vil arbeidssøkere av begge kjønn få være med i driften av alle de ulike tiltakene som en lokal Røde Kors forening består av.  Den lokale foreningen som skal delta er Tromsø Røde Kors.

Målgruppene for de tre Røde Kors-prosjektene er dels personer med liten eller lav tilknytning til arbeidslivet og dels flyktninger og innvandrere. Til de tre forsøksprosjektene skal det knyttes et opplegg for «følgeforskning» som vil gjennomføres av Trygve Gulbrandsen. De tre prosjektene representerer ulike modeller for hvordan en frivillig organisasjon og frivillige kan hjelpe arbeidssøkere uten tilknytning til arbeidslivet.  Dette opplegget gir dermed mulighet for å sammenligne nytten av de ulike modellene. Gulbrandsen tar sikte på å følge de tre prosjektene fra start til slutt. Dette vil skje i tre faser:

I fase 1 tas det sikte på å intervjue alle personene som skal delta i prosjektet i Tromsø, kvinnene som skal være med på mentorordningen i Oslo Røde Kors, og et utvalg av kvinnene som skal delta i driften av Stella kafe. Formålet er å få vite mer om kvinnenes bakgrunn og eventuelle yrkeserfaringer, kartlegge deres ressurser og spørre om deres forventninger til å delta i de respektive prosjektene. Også prosjektlederne og mentorene vil bli intervjuet. Samtidig vil opplegget i hvert av prosjektene beskrives i detalj for senere å kunne studere i hvilken grad og eventuelt hvordan innholdet i og organiseringen av prosjektene utvikler seg.

I fase 2 vil vi primært intervjue prosjektledere og mentorer om prosjektenes og deltakernes utvikling. I denne fasen vil også prosjektene bli observert for å studere om de har endret karakter eller om det arbeides på sammee måte som i starten, om deltakere har falt fra, osv.

I tredje og siste fase, som vil foregå i 2015, vil de samme prosjektdeltakerne bli intervjuet som ble intervjuet i første fase. Det vil bli stilt spørsmål om hvordan de har opplevd prosjektene, hva de har lært, positive og negative erfaringer, og i hvilken grad deltakelsen har hjulpet dem til å få en bedre tilknytning til arbeidslivet. Evalueringen av prosjektene vil dermed delvis skje ved å sammenligne situasjonen for deltakerne ved starten av prosjektene med situasjonen ved avslutningen av dem.

Forskere: Trygve Gulbrandsen, Anders Mathisen

Striving for excellence, learning to cope?- Employer strategies for managing sick leaves and emplyee health over the decades.

Tidsplan: 2013--2016
Oppdragsgiver: NFR

Prosjektets hovedmål er å bidra til en forståelse av hvilken rolle arbeidsgivers strategier for å håndtere sykefravær og sikre ansattes helse har endret seg over de siste tiårene, og hvordan disse endringene har påvirket ansattes sykefravær og tilbaketrekking fra arbeidslivet. Prosjektets underordnete målsettinger som å gi en forståelse for i) betydningen av endringen i sykelønnsordninger og arbeidsmiljø, ii) mulige konflikter mellom gradering av sykefravær og arbeidsstruktur, iii) sammenhengen mellom tidligpensjonering, sykefravær og uførhet, iv) arbeidsgivers strategier for langtidssyke ansatte og ansatte med varig svekket helse, v) sortering av ansatte etter helse og eventuell polarisering av arbeidslivet, vi) endret sosial interaksjon over tid på arbeidsplassen og i nabolaget med fokus på sykefravær og tilbaketrekking fra arbeidslivet.

Delprosjekt 1 analyserer hvordan endringer i de private sykelønnsordningene påvirker ansattes sykefravær. Delprosjekt 2 analyserer i hvilken grad hvor lett arbeidsgiver mener at et gradert sykefravær kan tilpasses, har betydning for i hvordan gradert sykefravær er mer vellykket enn permanent fravær for det å få arbeidstakere tilbake permanent i jobb samt videre tilknytning til arbeidslivet. Delprosjekt 3 analyser i hvilken grad pensjonsreformen i 2011 har påvirket sykefravær og ansattes tidligpensjoneringsatferd. Delprosjekt 4 studerer arbeidsgivers strategier for å håndtere ansatte med langtidssykefravær og/eller ansatte med varig nedsatt helse og funksjonsevne. Delprosjekt 5 analyserer arbeidsgivers rekrutteringsstrategier og om hvordan dette har endret seg over tid, og med mulige konsekvenser for sortering av arbeidstakere etter helse og medfølgende polarisering. Delprosjekt 6 analyserer til slutt sosial interaksjon på arbeidsplassen og i nabolaget, og ser nærmere på om disse har endret seg over 10-årene. 

 Prosjektet vil ha en komparativ dimensjon, idet deler av analysene vil sammenligne Norge og Storbritannia.

Prosjektets data består av panelregisterdata knyttet til hele bedrifts-, foretaks- og arbeidstaker-populasjonene i Norge 1995-2013, samt data fra bedriftsspørreundersøkelser gjennomført i 1997 og 2003, samt data fra en ny spørreundersøkelse, Arbeids- og bedriftsundersøkelsen 2012 (ABU2012) om bedrifters arbeidsrelaterte tilpasninger. Dette sikrer at også spørreskjemadata foreligger for et panel av norske bedrifter fra 1997 til 2012. 

Forskere: Harald Dale-Olsen, Bernt Magne Bratsberg, Tove Midtsundstad, Arne Mastekaasa, Alex Bryson, Anna Aasen Godøy

Effekter av kjønnsbalanse i bedriftsstyrer

Tidsplan: 2013-2015
Oppdragsgiver: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

I dette prosjektet undersøker vi effekter av lovreguleringen av kjønnsbalanse i bedriftsstyrer.

Effekter av kjønnsbalanse vil analyseres gjennom å undersøke variasjon i kjønnsbalanse etter selskapstype og mellom styre og ledelse. Vi vil direkte undersøke om lovreformen har ført til endringer i kvinners karrieremuligheter, samt om det har påvirket arbeidsmiljø, personal- og rekrutteringspolitikk.

Videre vil vi undersøke kvoteringsreformens effekter på maktkonsentrasjon og nettverk i næringslivet.

I tillegg vil vi foreta en normativ analyse av prinsipielle aspekter ved kvoteringsreformen i lys av demokratiteori.

Prosjektet vil ha en komparativ design hvor ulike selskapstyper med og uten lovkrav gjennomgående sammenlignes. Det vil også gjennomføres en litteraturstudie over foreliggende nasjonal og internasjonal forskning om effekter av kjønnsbalanse i bedriftsstyrer, samt om rekruttering av etniske minoriteter til styreverv og toppstillinger.

Foreløpige funn: Norge forbigått av USA på kjønnsbalanse i ledelse
Debattinnlegg: "Glasstaket" er ikke borte
Debattinnlegg: Glassheis i løse luften

Forskere: Mari Teigen, Sigtona Halrynjo, Arnfinn H. Midtbøen, Fredrik Engelstad, Trond Løyning, Marit Eline Lervik Christensen

CORE - Kjernemiljø for likestillingsforskning

Tidsplan: 2013-
Oppdragsgiver: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

 

CORE – Kjernemiljø for likestillingsforskning er et tverrfaglig forskningsmiljø ved Institutt for samfunnsforskning, med spisskompetanse og hovedfokus på likestilling og likestillingsutfordringer i arbeidslivet.

CORE ble etablert våren 2013 og er finansiert av Barne- og likestillingsdepartementet. Mari Teigen ved Institutt for samfunnsforskning er leder for CORE.

Besøk CORE – Kjernemiljø for likestillingsforskning sin egen hjemmeside på www.likestillingsforskning.no for mer informasjon.

Educational Trajectories:Choices,Constraints and Contexts

Tidsplan: 2013-2016
Oppdragsgiver: Norges forskningsråd

Prosjektets hovedproblemstilling er å undersøke ulike faktorer og kontekster som påvirker utdanningsutfall og utdanningsvalg blant ungdommer, samt konsekvenser for overgangen til arbeidsmarkedet. Prosjektet er tredelt. Den første delen undersøker skolemiljøet, nabolagets og lærernes påvirkning på karakterer og fullføring av videregående skole. Den andre delen ser på kjønnsforskjeller i utdanningsvalg og overgangen til arbeidslivet, og hvordan disse forskjellene påvirkes av bosted og sosial bakgrunn. Den tredje del har som formål å undersøke om etnisk segregering og lærerkvalitet på videregående skole påvirker elevenes karakterer og frafall samt lærernes rolle i dette.

Mer informasjon og publikasjonsliste finner du i Prosjektbanken.

Forskere: Inés Hardoy, Idunn Brekke, Liza Reisel, Paul Attewell, Sharon R Sznitman, Pål Schøne, Sara Cools

Ungdomsarbeidsledighet i de nordiske landene

Tidsplan: 2012-2014
Oppdragsgiver: ETLA
Forskere: Erling Barth

Analyse av årsaker til det kjønnsdelte arbeidsmarkedet og kjønnsdelte utdanningsvalg og mulig tiltak for å motvirke dette.

Tidsplan: 2012-2013

Kvinner og menn er ulikt fordelt på yrker, næringer og sektor i det norske arbeidsmarkedet. Mens kvinner dominerer innenfor offentlig sektor, omsorg og undervisning, arbeider menn i større grad i privat sektor og tekniske yrker. Det kjønnsdelte arbeidsmarkedet er preget av at normer,  preferanser og forventninger virker sammen med de strukturelle trekkene ved arbeidsmarkedet og velferdsstaten. Ettersom prosessene som bidrar til de foreliggende mønstrene og den pågående samfunnsutviklingen er såpass sammensatte, er det behov for en kunnskapsoversikt som hever blikket fra de individuelle studiene og tydeliggjør den tilgjengelige kunnskapen og kunnskapsbehovene på feltet.

Et sentralt mål for oss vil derfor være å sammenfatte litteraturen på en måte som synliggjør hvilke aspekter ved kjønnssegregeringen det er etablert relativt god kunnskap om, og på hvilke områder vi trenger mer kunnskap. Vi vil foreta en grundig og analytisk litteraturstudie som tar utgangspunkt i følgende hovedproblemstillinger:

  1. Hvilke hovedfunn peker foreliggende forskning på angående årsakene til det kjønnsdelte arbeidsmarkedet?
  2. Hvorfor og i hvor stor grad velger gutter og jenter ulike utdanninger, og hva er konsekvensen av disse valgene for kjønnssegregeringen i arbeidsmarkedet?
Forskere: Liza Reisel, Idunn Brekke, Mari Teigen, Pål Schøne

Convergence or segregation?

Tidsplan: 2012-2016
Oppdragsgiver: Norges forskningsråd

Målsettingen med dette prosjektet er å bidra til økt forståelse for hvordan økonomiske forskjeller mellom regioner påvirker arbeidsmarkedsstrømmer, og hvordan arbeidsmarkedsstrømmer bidrar til konvergens og/eller divergens mellom regioner.

Videre vil vi også analysere hvordan mobilitet mellom regioner bidrar til økonomisk vekst samt studere hvordan lokale arbeidsmarkedsregioner reagerer på endringer i etterspørselen etter arbeidskraft.

Support for the Affluent Welfare State

Tidsplan: 2012-2015
Oppdragsgiver: Norges forskningsråd

The study's primary objective is to study the joint impact of the national and local contexts (public and private affluence, inequality, ethnic heterogeneity, and the public sphere) on attitudes and behaviour related to the welfare state.

This is achieved through the following secondary objectives:

  • analyze how context affects formation/definition of interests, perceptions of fairness/reciprocity, and social capital/trust.
  • study causal links between these aspects, and gauge their significance for support for welfare policies, taxation, and redistribution.
  • examine also contextual aspects of the public sphere (agenda-setting and framing), employing survey experiments to analyze how public sphere and exogenous context jointly interact in affecting individuals

We will analyze the attitudes and behavior on which the modern welfare state rests. Such support is studied broadly, including how people define their economic interests, how they perceive the fairness of procedures and outcomes, and whether they trust and interact with fellow citizens in civil society.

The overriding question is how orientations are affected by local and national context. We will analyze the effects of local variation in Norway, but also compare a large number of European countries with each other. Four groups of contextual factors are considered:

(1) public and private affluence
(2) the level and structure of economic inequality
(3) variations in ethnic heterogeneity, and
(4) variations in the mass mediated public sphere.

We will jointly consider several groups of contextual factors, analyzing how they work in combination by uniting studies of national and local contexts under one framework. Finally, we will also systematically include the public sphere as a source of contextual variation, focusing on how agenda-setting and framing at the elite level affect citizens in combination with external conditions.

In order to do so we will conduct a citizen survey in  Norwegian municipalities with a panel design (waves in 2013-15) and a stratified sample. This survey measures all key concepts and can be matched with unique contextual data.

The design allows separation for of self-selection processes from genuine contextual causal impact. It also allows analysis of dynamic contextual changes.

Moreover, we will study election campaigns in eight countries asking how important issues of the welfare state have been framed in the public sphere by political actors. The impact of such variation is studied in randomized experiments in Norway, Sweden and Germany. This allows studies of how "agenda-setting" and "framing" interact with contextual conditions.

Publications

Papers:  

Kumlin, Staffan. 2014. "Policy Feedback in Political Context: Unemployment Benefits, Election Campaigns,and Democratic Satisfaction", in Kumlin, STaffan and STabdelmann-Steffem, Isabelle. How Welfare States Shape the Democratic Public: Policy Feedback, Participation, Voting, and Attitudes. Cheltenham, UK: Edward Elgar Publishing.

Kumlin, Staffan. 2014. “Informed Performance Evaluation of the Welfare State? Experimental and Real-world Findings", in Kumlin, Staffan and Stadelmann-Steffen, Isabelle. How Welfare States Shape the Democratic Public: Policy Feedback, Participation, Voting, and Attitudes. Cheltenham, UK: Edward Elgar Publishing.

Kumlin, Staffan and Stadelmann-Steffen, Isabelle. 2014. “Citizens, Policy Feedback, and European Welfare States”, in Kumlin, Staffan and Stadelmann-Steffen, Isabelle. How Welfare States Shape the Democratic Public: Policy Feedback, Participation, Voting, and Attitudes. Cheltenham, UK: Edward Elgar Publishing.

Kumlin, Staffan and Stadelmann-Steffen, Isabelle. 2014. “How Welfare States Shape the Democratic Public: Borrowing Strength Across Research Communities”, in Kumlin, Staffan and Stadelmann-Steffen, Isabelle. How Welfare States Shape the Democratic Public: Policy Feedback, Participation, Voting, and Attitudes. Cheltenham, UK: Edward Elgar Publishing.

Wollebæk, Dag, Steen-Johnsen, Kari and Enjorlas, Bernand. 2013. “Rallying Without Fear. Political Consequences of Terror in a High Trust Society”, in Sinclar, Samuel J. and Antonius, Daniel. The Political Consequences of Terror. Cambridge, MA: Harvard University Press.

Wallmann Lundåsen, Susanne and Wollebæk, Dag. 2013 “Diversity and Community Trust in Swedish Local Communities” Journal of Elections, Public Opinion and Parties. 23(3):299-321

Books:

Ødegård, Guro, Loga, Jill, Steen-Johnsen, Kari and Ravneberg, Bodil (eds). 2014. Fellesskap og Forskjellighet. Integrasjon og Nettverksbygging i Flerkulturelle Lokalsamfun. Oslo: Abstrakt Forlag

Kumlin, Staffan and Stadelmann-Steffen, Isabelle (eds) 2014. How Welfare States Shape the Democratic Public: Policy Feedback, Participation, Voting, and Attitudes. Cheltenham, UK: Edward Elgar Publishing.

Johansson, Bengt, Kumlin, Staffan, Naurin, Elin and Wängerud, Lena. 2014. Det Politiska Spelet: Medborgare, Medier och Politiker  i den Representative Demokratin. Lund: Studentlitteratur

Trägårdh, Lars, Wallman Lundåsen, Susanne, Wollebæk, Dag and Svedberg, Lars. 2013. Den Svala Svenska Tilliten. Förutsättningar och Utmaningar. Stockholm: SNS förlag

 

 

Measuring and Explaining Discrimination in the Labour Market:New Understanding and Political Solution

Tidsplan: 2011-2015
Oppdragsgiver: NFR v/UIO

Diskriminering i arbeidsmarkedet skjer når personer med like kvalifikasjoner blir behandlet ulikt. Dette prosjektet har som  hovedmålsetting å analysere om innvandrere blir diskriminert i det norske arbeidsmarkedet, og hvis ja; i hvilke deler av arbeidsmarkedet. Vi vil benytte ulike metodiske innfallsvinkler for å svare på disse spørsmålene.

Til sammen vil vi bidra til å øke forståelsen av omfang og årsaker til diskriminering på det norske arbeidsmarkedet. Våre viktigste avhengige variabler vil være tilgang til jobber, sysselsetting og lønnsforskjeller.

Work Life Challenges - workforce management and worker involvement solutions (WLC)

Tidsplan: 2011-2015
Oppdragsgiver: Norges forskningsråd

Prosjektets hovedmål er å bidra til en forståelse av hvilken rolle foretak, bedrifter og arbeidsplasser har for ekskludering og inkludering av arbeidstakere. Gjennom analyser av ledelse, jobbreallokering og andre etterspørselsrelaterte dimensjoner, og spesielt samspillet mellom disse og involvering av arbeidstakere, hvor vi særskilt fokuserer på inkluderings- og ekskluderingsspørsmål, bidrar prosjektet til forståelsen av og løsninger knyttet til arbeidslivets utfordringer.  Foretaks, bedrifts og arbeidsplassdimensjonene er beskrevet under de spesifikke delprosjektene. Prosjektets underordnete målsettinger er i tillegg i)å gi en aktuell beskrivelse av det norske arbeidslivet med fokus på de viktigste trendene, og ii) å generere et spørreskjemabasert datasett (Arbeids- og bedriftsundersøkelsen 2012) om bedrifters arbeidsrelaterte tilpasninger tilgjengelig for forskere gjennom NSD. 

Delprosjekt 1 analyserer hvordan endringer i lønnsdannelsesregimer og arbeidstakerinvolvering påvirker jobbskaping og etterspørsel etter arbeidskraft, og dermed bidrar til inkludering og ekskludering. Delprosjekt 2 analyserer i hvilken grad resultatlønn er gunstig for bedrifter og foretak gjennom en sortering av allerede ansatte arbeidstakere (for eksempel gjennom at mindre produktive arbeidstakere slutter), eller om dette skyldes eksterne effekter og ekskludering. Delprosjekt 3 analyser i hvilken grad og hvordan strategier for å oppnå funksjonell fleksibilitet påvirker inkludering og ekskludering av arbeidstakere. Delprosjekt 4 analyser i hvilken grad strategier arbeidsgivere har for å sikre numerisk fleksibilitet (for eksempel outsourcing and bruk av under-kontraktører) skaper segmentering og nye skiller i arbeidslivet, eller om dette skaper viktige nye arbeidsmuligheter for marginaliserte arbeidstakere. Delprosjekt 6 analyserer hvordan og hvorfor arbeidsgiveres rekrutteringsstrategier knyttet til spesifikke arbeidstakergrupper som eldre arbeidstakere, arbeidstakere med nedsatt arbeidsevne, og andre marginaliserte arbeidstakergrupper varierer. Delprosjekt 6 analyserer omstillinger, deres hyppighet, gjennomføringsmåte og utfall, med særlig fokus på samspillet med involvering av arbeidstakere. Delprosjekt 7 gir en aktuell beskrivelse av det norske arbeidslivet 2012, de viktigste trendene, og hovedutfordringer.  

Prosjektet vil ha en komparativ dimensjon, idet deler av analysene vil sammenligne Norge og Storbritannia. 

Prosjektets data består av panelregisterdata knyttet til hele bedrifts-, foretaks- og arbeidstaker-populasjonene i Norge, samt data fra bedriftsspørreundersøkelser gjennomført i 1997 og 2003, samt data fra en ny spørreundersøkelse, Arbeids- og bedriftsundersøkelsen 2012 (ABU2012) om bedrifters arbeidsrelaterte tilpasninger. Dette sikrer at også spørreskjemadata foreligger for et panel av norske bedrifter.  

Forskere: Jon Erik Dølvik, Torgeir Aarvaag Stokke, Harald Dale-Olsen, Erling Barth, Pål Schøne, Trygve Gulbrandsen, Bernt Bratsberg, Oddbjørn Raaum, Kristine Nergaard, Tove Midtsundstad, Arne Mastekaasa, Alex Bryson

On the margins - Sickness absence and labour marked exclusion in high risk groups. The case of Immigrants (IMMSICK)

Tidsplan: 2010-2015
Oppdragsgiver: Norges forskningsråd

Prosjektet skal analysere sykefravær blant ikke-vestlige innvandrere. Prosjektet skal se på betydningen av helse og slitasje. Videre skal vi se på betydningen av nedbemanninger og omstillinger på sykefravær. Prosjektet skal også analysere hvordan dialogmøter fungerer for innvandrere. Prosjektet vil kombinere kvantitativ og kvalitativ forskning.

The Educational system in Norway

Tidsplan: 2010-2013
Oppdragsgiver: Norges forskningsråd

Education serves many goals and the performance of the educational system may be measured in multiple ways. Test scores, international rankings, effects on health, crime and well-being, individual returns to education, measures of inequality as well as the cost effectiveness of the educational system all provide possible measures of success or failure of the educational system.

The objective of this project is to focus on one important arena, by putting the educational system to the test provided by the labour market. Studies of individual outcomes will be undertaken for different levels of the educational system, covering the spectre from dropouts from secondary level to the top performing university level students, and will deal with both supply and demand side questions.

The interaction between the labour market and the educational system will furthermore be analysed with a focus on two outstanding features of the current Nordic economies; the impact of recent labour migration on educational choices and outcomes, and the impact of a compressed wage structure on the dimensioning of higher education.

Key questions are:

  • How important are characteristics of pupils and schools to explain dropouts from upper secondary school?
  • How important was the reform from 1994 to explain the pattern of dropouts?
  • What are the long term consequences for individuals dropping out of secondary school?
  • How do the labour market careers of dropouts in Norway compare with the labour market careers of dropouts in Finland?
  • How are the top students - the superstars – received, allocated and evaluated in the labour market?
  • What is the relationship between inflow of labour immigrants and investments in education in the host country?
  • How is it that the Nordic countries can have low wage premiums for education, and still have high and rising educational attainment?

To answer these questions we have put together a project team that together has first-rate research skills from studies of human capital, the youth labour market, immigrants in the labour market, institutions and economic performance, and extensive experience from conducting evaluation research.

Our approach is quantitative, and we will make use of Norwegian register data, provided by Statistics Norway, to link educational outcomes to labour market outcomes.

The project has an international comparative component, and includes active participation from Professor Kalle Moene at the ESOP-centre at the University of Oslo (Centre of Equality, Social Organization, and Performance ESOP), Professor Richard Freeman at Harvard University and the National Bureau of Economic Research, and Research Director Rita Asplund from ETLA (The research Institute for the Finnish economy), Helsinki in cooperation with our team from the Institute for Social Research, Oslo.

Forskere: Erling Barth, Pål Schøne, Inés Hardoy, Marianne Røed, Idunn Brekke, Rita Asplund, Richard Freeman, Liza Reisel

Forskningssamarbeid ESOP

Tidsplan: 2007-2016
Oppdragsgiver: ESOP

ISF har et pågående forskningssamarbeid med ESOP knyttet til problemstillinger rundt oppslutning om velferdsstaten, sammenhengen mellom likhet i arbeidsmarkedet og velferdsstatens sjenerøsitet samt produktivitetsvirkninger av sammenpressede lønnsstrukturer. ISF og ESOP samarbeider også innenfor enkeltprosjekter innenfor temaer knyttet til trygd og sysselsetting. På ISF koordineres samarbeidet av Erling Barth, som også er medlem av forskergruppen på ESOP.

Forskere: Erling Barth, Kalle Moene

Public Policy and the Labour Market Attachment of Different Households

Tidsplan: 2009-2013
Oppdragsgiver: Norges forskningsråd

Vårt viktigste overordnede mål er å forklare hva som utløser og hindrer arbeidsmarkedstilknytning for ulike typer husholdninger. Vi vil gjøre dette på ulike nivåer: For det første vil vi analysere politiske prosesser for å belyse hvordan offentlige mål knyttet til velferds- og familiepolitikk dannes.

På hvilke måter utfordrer nye, komplekse familieenheter en velferdspolitikk basert på to-inntektshusholdninger og likestilling? For det andre vil vi analy-sere virkningen av den realiserte politikken, målt ved to viktige eksempler på offentlig familiepolitikk: subsidiert barneomsorgskostnader og betalt permi-sjon. For å forstå variasjonen i arbeidsmarkedstilknytning og samspillet mellom fordelingen av arbeidskraft mellom markedet hjemme, må vi gå inn i husholdningene.

Dette gjør vi på to måter:
i) vil vi analysere forholdet mellom den relative distribusjon av husarbeid og ytelse i arbeidsmarkedet, og
ii) spesielt for innvandrerhusholdninger se nærmere på betydningen av de kjennetegnene ved husholdningene vi mener er spesielt viktige å understreke for denne gruppen. For eksempel hvor viktig er helse, husholdningenes sammensetning, antall og fordeling av barn for innvandrerhusholdninger. Og hva med deres tilknytning til arbeidsmarkedet?

Denne delen vil kombinere kvantitativ og kvalitativ forskning. Intervjuer med forskjellige typer husholdninger vil utdype og utvide forståelsen og me-kanismene bak mønsteret som kan observeres i kvantitative undersøkelser.

Til slutt, for å forstå mer av mangfoldet i arbeidsmarkedstilknyting mellom ulike grupper og ulike typer husholdninger, må vi se på andre forklaringsfaktorer også. Et arbeidsmarked i forandring er en slik faktor. Omorganiseringer, målt ved nedbemanning kan være smertefullt for de som utsettes for dem. I dette prosjektet vil vi analysere effekten av slike hendelser på både innfødtes og innvandreres husholdninger.

Multidimensional equality - Legislative reforms and judicial practices

Tidsplan: 2009-2013
Oppdragsgiver: Norges forskningsråd

Nordisk likestillingspolitikk er inne i en større omlegging. Det innebærer en endring fra et dominerende endimensjonalt rammeverk, basert på kjønnslikestilling, til en flerdimensjonal likestillingspolitikk. Det felles grunnlaget for disse store endringsprosessene er forståelser av flerfoldige diskrimineringsgrunnlag, altså at anti-diskrimineringslovgivningen og håndheving utgjør sentrale politiske styringsverktøy for å fremme likhet.

Prosjektet tar sikte på å framskaffe kunnskap om variasjon og endring i Nordisk likestillingslovgivning, samt å studere disse endringer i lys av hvordan initiativ for å fremme mangfold og forhindre diskriminering på flere grunnlag er debattert, fortolket, begrunnet og problematisert av politiske partier og sivilsamfunnsaktører i Norge, Sverige og Danmark. Sentrale forskningsspørsmål som vil bli belyst er:

  • Er bekjempelse av diskriminering innenfor rammene av en interseksjonell tilnærming vektlagt som et viktig motiv bak juridiske reformer og endring?
  • Hva innebærer en interseksjonell tilnærming for etablerte kjønnslikestillingsparadigmer?
  • Hvordan håndteres utfordringene fra multippel diskriminering og interseksjonalitet i praksis av håndhevingsorganer?
  • Hvilke roller spiller og hvilke posisjoner inntar sivilsamfunnsaktører og organisasjoner i utviklingen av disse juridiske reformene?
  • Utvikles reformene innenfor et rammeverk av gjensidig forståelse eller av konkurrerende interesser?

Disse spørsmålene vil danne utgangspunkt for tre tett sammenkoblete empiriske studier om variasjon og endring i nordisk likestillingslovgivning; om likestillingsparadigmer i de politiske prosessene som ligger til grunn for juridisk reform; og om flerdimensjonalitet og interseksjonalitet i juridisk praksis.

Last ned fullstending prosjektbeskrivelse

Forskere: Mari Teigen, Liza Reisel, Sigtona Halrynjo, Merel Jonker

Friends or foes? Understanding the role of firms and workplaces for worker health

Tidsplan: 2008-2013
Oppdragsgiver: NFR

Prosjektet tar sikte på å framskaffe kunnskap om betydningen av bedrifters tilpasning for ansattes helse. Mens det er den individuelle arbeidstaker som blir syk og er fraværende fra jobb, så vil dette bli sterkt påvirket av kjennetegn ved arbeidsplassen og virksomheten. Delprosjekter vil fokusere på betydningen av eierskap og ledelsesstruktur, normer og sosial interaksjon, avlønningsformer, konkurranse, samt hvordan de forannevnte forhold er viktig for helseforskjeller knyttet til kjønn og etnisitet.

Forskere: Harald Dale-Olsen, Inés Hardoy, Pål Schøne, Hensing Gunnel, Niels Westergård Nielsen, Osland Oddgeir Kjell, Arne Mastekaasa, Idunn Brekke, Kjersti Misje Østbakken

Søkelys på arbeidslivet

Tidsplan: 2001-2016
Oppdragsgiver: Arbeids- og inkluderingsdepartementet , Norges forskningsråd

I 1984 ble tidsskriftet startet, og til og med 2006 var tidsskriftet kjent som Søkelys på arbeidsmarkedet.

Fra 2007 skiftet det navn til Søkelys på arbeidslivet, blant annet for å signalisere en bredere tilnærming til området.

Tidsskriftet eies av Institutt for samfunnsforskning og utgis med støtte fra Arbeids- og sosialdepartementet. Tidsskriftet utkommer tre ganger i året (ett dobbeltnummer og to enkeltnumre) og formidler forskning om arbeidslivet i Norge og Norden.

Fra og med 2016 utgis tidsskriftet elektronisk med åpen tilgang (open access). 

Tema

Tidsskriftet er populærvitenskapelig og presenterer forskningsbasert stoff om arbeidslivsrelaterte spørsmål som sysselsetting, lønn, arbeidsforhold, utdanning og forholdet mellom arbeid og familieliv.

Målgruppe

Søkelys på arbeidslivet henvender seg til forskere, utredere, saksbehandlere og beslutningstagere innenfor næringsliv, forvaltning og partene i arbeidslivet.

For mer informasjon: