English
Publikasjoner > Rapporter > 2016 > 2016:06 Fedrekvoten – norm for fedres permisjonsbruk i Norge og Norden  

Fedrekvoten – norm for fedres permisjonsbruk i Norge og Norden

En litteraturstudie

2016:06 Fedrekvoten – norm for fedres permisjonsbruk i Norge og Norden
Rapport (2016:06) Oslo: Institutt for samfunnsforskning (2016)
ISBN print: 978-82-7763-498-2
ISBN internett: 978-82-7763-499-9
Antall sider: 57 s.

Rapporten oppsummerer forskning om bruk av og holdninger til fedrekvoten i Norge, Sverige, Danmark, Island og Finland, publisert i tiden 2010–2015. Alle de nordiske landene har nå erfaring med øremerket permisjon for far. Norge innførte fire ukers fedrekvote i 1993, som første land i verden. Sverige fikk fedrekvote i 1995, Danmark i 1998, Island i 2000 og Finland i 2013. Før innføring av fedrekvote var fedres permisjonsbruk lav, til tross for at foreldre lenge har hatt lovmessig rett til å dele deler av permisjonen mellom seg. Øremerket fedrekvote virker klart normgivende. Fedres permisjonsbruk har økt markant i takt med innføring og utvidelser av fedrekvoten både i Norge, Sverige og Island. I Danmark gikk fedres permisjonsbruk ned da kvoten ble avskaffet etter fire år, men har senere økt noe, blant annet på grunn av tariff-festede fedrekvoteavtaler. Øremerking av permisjon for far har bred oppslutning fra foreldre, befolkningen generelt og arbeidslivets parter. Fedrekvoten benyttes i de fleste deler av arbeidslivet, også i små, mannsdominerte virksomheter i privat sektor, der fedre sjelden tar delbar permisjon. I alle de nordiske landene bruker mødre fremdeles det meste av den delbare foreldrepermisjonen.

Hvordan fedrekvoten brukes, ser ut til å ha betydning: Fedre som er alene med eget barn over tid, får økt omsorgskompetanse, noe som har betydning også etter permisjonstiden. Men slik permisjonsordningene er utformet, er det ikke en selvfølge at far tar selvstendig omsorgsansvar selv om han benytter fedrekvoten. Far tilpasser seg oftere enn mor til arbeidslivet, både gjennom oppdelt og utsatt permisjon og gjennom å jobbe i permisjonstiden. Omfattende fleksibilitet i permisjonsordningene kan medføre at fars og mors permisjonspraksis blir svært ulik både i lengde og i innhold. Dermed blir likestillingspotensialet i fedrekvoten ikke fullt ut realisert. Dersom vi forutsetter at økt farsinvolvering og utvidet omsorgskompetanse er til det beste for både barn og foreldre, er kanskje ikke fedrekvotens velferdspotensial realisert heller.


Prosjektkobling:

Familiepolitiske ordninger: Fedrekvote, deling av foreldreperm...

Emneord

Fedrekvote
Foreldrepermisjon
Likestilling
Arbeidsliv
Familiepolitikk