At den norske velferdsstaten står overfor store utfordringer, har vi til stadighet blitt minnet om det siste året. 2011 ble innledet med NHOs årskonferanse «Velferdsfellen», der aldring, trygd og innvandring ble beskrevet som tre bølger som potensielt kan true velferdsstatens bærekraft. Mindre tabloid og uten overdreven metaforbruk ble Brochmann-utvalgets utredning «Velferd og migrasjon. Den norske modellens framtid» lansert i mai. Her fokuseres det i tråd med utvalgets mandat særlig på innvandringens konsekvenser for velferdsstaten, og da blant annet på om Norges sjenerøse velferdsordninger svekker insentivene til yrkesdeltakelse for visse grupper, og om etnisk mangfold i seg selv bidrar til å svekke oppslutningen om velferdsstaten.

Med en god sans for timing ble 2011 også året da en av nestorene i norsk velferdsforskning, Aksel Hatland, publiserte boken Veivalg i velferdspolitikken. Ifølge vaskeseddelen skisserer boken hvilken velferdspolitikk som vokser frem i møtet med globalisering av økonomien, et flerkulturelt samfunn og en aldrende befolkning. Legg til at et eget kapittel er viet spørsmålet om hvorfor en så høy andel av mennesker utenfor det norske arbeidslivet mottar helserelaterte trygder som sykepenger og uføretrygd, så levnes liten tvil om at boken er høyaktuell gitt den senere tids offentlige debatt.

Selv om boken gir en god og oppdatert kunnskapsoversikt over sentrale deler av velferdsforskningen og i den forstand er egnet som pensumbok for universitets- og høyskolestudenter som møter feltet for første gang, må de som er ute etter en grundig analyse av bredden i utfordringer, dilemmaer og politiske handlingsalternativer i velferdspolitikken imidlertid lete videre. Ikke minst gjelder dette forholdet mellom velferd og migrasjon, som antakelig vil bli utgjøre et av de mest sentrale spenningsfeltene i utviklingen av velferdspolitikk i årene fremover, men som ikke trekkes frem i det avsluttende kapittelet overhodet. Hatlands valg av tittel leder forventningene til en bok som tar pulsen på den velferdspolitiske debatten som vil komme. Disse forventningene innfris dessverre ikke.