
Påvirker velferdspolitikken folks oppfatning av hvor godt demokratiet fungerer? En trenivåanalyse av Eurobarometer-undersøkelser fra de siste tretti årene tyder på at nivået på arbeidsledighetstrygd (men ikke pensjoner, sykelønn eller inntekstulikhet) påvirker hvordan borgerne ser på demokratiet over tid i ett og samme land. Denne effekten er relativt stabil, uavhengig av respondentenes interesser og verdisyn.
Imidlertid har antallet arbeidsledige mye å si. Resultatene støtter en «synlige kostnader hypotese» som antyder at når arbeidsledigheten er høy har en generøs arbeidsledighetstrygd mindre innvirkning på oppfatningen av hvor godt demokratiet fungerer.
Konklusjonen er at veksten i arbeidsledigheten i Vest-Europa over tid kan ha bidratt til fremveksten i misnøye med demokratiet. I tillegg kan den ha bidratt til å svekke den demokratiske legitimiteteffekten av politiske tiltak som skal beskytte arbeidsledige.
Velferdsstaten
Velferdspolitikk
Lokaldemokrati
Tilfredshet
Arbeidsløshet
Demokratisk legitimitet