
Artikkelen diskuterer utfordringene ved å implementere FNs barnekonvensjon på utlendingsfeltet. FNs barnekonvensjons artikkel 12 gir barn rett til å si sin mening i saker som angår det. Dette gjelder også barn som søker asyl sammen med sine foreldre. Artikkelen drøfter de dilemmaene som Utlendingsdirektoratet (UDI) møter når de skal innhente informasjon om barn og gjennomføre samtaler med medfølgende barn i asylsaker. Hensikten med barnesamtaler er å få fram barnespesifikke erfaringer som har betydning for asylsøknaden, og at opplysningene tillegges vekt i vedtakene. Barnesamtalen kan sette barn i lojalitetskonflikt overfor foreldrene, noe saksbehandlere prøver å unngå ved å styre klar av vanskelige temaer. Dermed kommer det lite ut av barnesamtalen. I artikkelen argumenteres det for økt satsning på kompetanse, og en mer systematisk tilnærming til barnerettigheter i vurderingsgrunnlaget for barnas og foreldrenes asylsøknader. Den store utfordringen for å etterkomme FNs barnekonvensjon er imidlertid å ta hensyn til barns beste når dette går imot innvandringspolitiske hensyn.
FNs barnekonvensjon
Asylsøker
Barnerettigheter