English
Prosjekter > Pågående prosjekter > Rammebetingelser og ringvirkninger av velferdsmiks. En sammenlignende analyse av politikkutforming, offentlig diskurs og servicekvalitet  

Rammebetingelser og ringvirkninger av velferdsmiks. En sammenlignende analyse av politikkutforming, offentlig diskurs og servicekvalitet

Forskere: Karl Henrik Sivesind, Signe Bock Segaard, Håkon Solbu Trætteberg, Annette Zimmer, Joachim Benedikt Pahl, Jeremy Kendall, Nadia Brookes, Audun Beyer
Tidsplan: 2015-2019
Oppdragsgiver: Norges forskningsråd
Prosjekt nr: 10108

Prosjektbakgrunn

Velferdssystemenes grunnplanke er å sikre tilgang til vesentlige tjenester innen helse, omsorg og utdanning for hele befolkningen. Veiene til dette målet er imidlertid mange, og et sentralt spørsmål er om tjenestene utføres av det offentlige, ideelle eller kommersielle. De tre typene aktører har potensial for å være gode på forskjellige måter. Blandingsforholdet mellom de forskjellige aktørene, velferdsmiksen, er derfor avgjørende for kvaliteten på tilbudet til befolkningen.

Befolkningen blir stadig mer sammensatt og har høyere forventninger. Det er utfordrende for tilbyderne å gi tjenester til en befolkning med økende kulturelle, religiøse og økonomiske forskjeller. En mulig måte å håndtere dette på er å legge til rette for at befolkningen får utøve et aktivt medborgerskap med mulighet til å påvirke innhold og form på tjenestene.

I tillegg må statene mobilisere samfunnets ressurser best mulig for at flest mulig skal få gode nok tjenester. Dette innebærer å nyttiggjøre seg potensialet i sivilsamfunn, lokalsamfunn og hos enkeltpersoner. Et virkemiddel for å løse dette er å bruke velferdsmiksen til å skape en blanding av leverandører som best fremmer aktivt medborgerskap.

Prosjekttilnærming

Dette er bakteppet når vi i dette prosjektet undersøker:

1) Hvordan endrer velferdsmiksen i Europa seg? Dette gjøres med utgangspunkt i erfaringene i henholdsvis Norge med en skandinavisk velferdsmodell, Tyskland med en korporatistisk og Storbritannia med en liberal velferdsmodell.

2) Nytt EU-direktiv for offentlige anskaffelser skal implementeres i EU og EØS-land i 2016, hvilke handlingsrom gir det? Dette undersøkes ved å sammenligne hvordan de tre landene forholder seg til direktivet.

3) Hvordan opplever brukerne forskjellene mellom offentlige, kommersielle og ideelle leverandører? Dette undersøkes gjennom spørreundersøkelser til brukere i norske kommuner.

Mer informasjon: