English
Prosjekter > Avsluttede prosjekter  

Avsluttede prosjekter

Sorter etter: Nyeste A-Å

Innvandrerkvinners tilknytning til arbeidsmarkedet

Tidsplan: Februar 2015-september 2015
Oppdragsgiver: Norges forskningsråd

Bakgrunn

Kvinner med innvandringsbakgrunn har forskjellige forutsetninger som påvirker i hvilken grad de søker arbeid og deltar i arbeidsrettede tiltak. Her kan det være snakk om individuelle faktorer, som utdanning, språkkunnskaper og familiesituasjon, men også verdier og holdninger til å kombinere arbeid med familieliv. I tillegg er det en rekke eksterne faktorer som kan virke inn på kvinnens sysselsetting. For eksempel utformingen av ulike stønader, relevansen av de arbeidsrettede tiltakene som tilbys, grad av samarbeid mellom ulike instanser på tiltakssiden, eller kulturelle forestillinger om innvandrerkvinners behov og kompetanse hos tiltaksformidlere.

Prosjektresultater

Kunnskapsoppsummeringen Kvinner med innvandringsbakgrunn i arbeidsmarkedet. Effekter av stønader og tiltak for arbeidsmarkedstilknytning viser at alle de ovennevnte faktorene er i spill, og kan påvirke kvinnens tilknytning til arbeidsmarkedet.

Se også:

Forskere: Julia Orupabo, Ida Drange

Familiepolitiske ordninger: Fedrekvote, deling av foreldrepermisjon mellom mødre og fedre og kontantstøtte

Tidsplan: 2015-2016
Oppdragsgiver: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Prosjektformål

Formålet med prosjektet var å sammenfatte og vurdere eksisterende forskning om fedrekvote, virkninger av mødres og fedres deling av foreldrepenger og bruk av kontantstøtte. Hvert år overføres det store summer til foreldrepenger og kontantstøtte til småbarnsforeldre. Utformingen av ordningene påvirker småbarnsforeldres tilpasning i skjæringspunktet mellom yrkesdeltakelse og barneomsorg. 

Prosjektresultater

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet ønsket en gjennomgang av eksisterende forskning på familiepolitiske overføringsordninger.

Gjennom tre temanotater har vi sammenfattet eksisterende forskning om konsekvenser av de ulike familiepolitiske overføringsordningene og vurdert styrker og begrensninger ved forskning fra Norge og Norden for øvrig publisert i perioden 2010-2015. Vi har også identifisert kunnskapshull og ubesvarte forskningsspørsmål.

Mindreårige ofre for menneskehandel. Kartlegging av omfang, strategier og erfaringer

Tidsplan: Oktober 2014-august 2015
Oppdragsgiver: Fafo/ Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

For å få mer kunnskap om mindreårige ofre for menneskehandel i Norge vil forskningsprosjekt omfatte:

  • En landsomfattende kartlegging i form av en elektronisk survey til aktuelle instanser (inkludert barnevernet, politiet, UDI, omsorgssentre og mottak)
  • En vurdering av mandat og samarbeidsstrukturer i fem kommuner på basis av intervjuer av barnevern, politi, omsorgssentre/mottak, organisasjoner og andre relevante aktører i kommunen
  • En evaluering av bruken av den nye paragrafen i barnevernloven (§§ 4-29 ).
Forskere: Hilde Lidén, May-Len Skilbrei, Guri Tyldum

Vold i majoritets- og minoritetsfamilier: Likhet og forskjell

Tidsplan: 2014-2019
Oppdragsgiver: Justis- og beredskapsdepartementet

Prosjektet er ett av ni prosjekter under Forskningsprogram om vold i nære relasjoner 2014-2019, som er et samarbeid mellom NOVA og ISF med finansiering fra Justis- og beredskapsdepartementet. Mer om programmet finner du her. 

Formålet er å studere likheter og forskjeller mellom vold i etnisk norske familier på den ene side og i familier med annen etnisk bakgrunn på den andre. Særlig vekt legges på vold som assosieres med «æreskultur». Prosjektet tilhører programområde 2: Kulturelle forståelser og underliggende årsaker, og skal studere både majoritets- og minoritetsvold i et kulturelt perspektiv. En sentral ambisjon er å utvikle en nyansert forståelse og kategorisering av variasjon i «voldslandskapet» langs flere dimensjoner, som motiver, relasjonskategorier, voldsformer, -utøvere. Prosjektet vil primært bygge på eksisterende data og data som samles inn i andre forskningsprosjekter i programmet, blant annet kvantitative og kvalitative data om volds- og vitneerfaringer fra Ungvold 2007 og 2015, kvalitative intervju med voldsutsatte personer, samt rettsmateriale.

Forskere: Anja Bredal

Følgeevaluering av prøveprosjekt med Karin-modellen for samordning av tilbudet til voldsutsatte

Tidsplan: 2014-2019
Oppdragsgiver: Justis- og beredskapsdepartementet

Som tiltak under Handlingsplan mot vold i nære relasjoner skal en svensk modell for samordning av tilbudet til voldsutsatte prøves ut i Norge. Den såkalte Karin-modellen, der politi og tjenesteapparat gir bistand i samme lokalitet, etableres ved Stovner politistasjon i Oslo i et treårig prøveprosjekt. Dette forskningsprosjektet skal evaluere piloten med vekt på organisatoriske perspektiver og brukernes erfaringer. Datamaterialet vil bestå av en spørreundersøkelse til brukere av tilbudet, sammenlignet med en tilsvarende undersøkelse blant voldsutsatte som ikke får et samordnet tilbud, samt kvalitative intervju med de involverte tjenestene og skriftlig dokumentasjon. Prosjektet er ett av ni prosjekter under Forskningsprogram om vold i nære relasjoner 2014-2019, som er et samarbeid mellom NOVA og ISF med finansiering fra Justis- og beredskapsdepartementet. Mer om programmet finner du her.  

Forskere: Anja Bredal

Levekårsundersøkelse for tater/romanifolket

Tidsplan: November 2014-Mai 2015

Prosjektet Levekårsundersøkelse for tater/romanifolk inngår i Tater-/romaniutvalgets kunnskapsgrunnlag når det gjelder utdanning, arbeid og trygd i dag. Prosjektet gjennomføres av Tater-/romaniutvalgets forskere med bidrag fra Institutt for samfunnsforskning.  

Forskere: Tater-/romaniutvalgets forskere, Hilde Lidén, Anniken Hagelund

Unaccompanied minors in Norway - Policies, practicies and statistics

Tidsplan: April 2014-Desember 2014
Oppdragsgiver: Utlendingsdirektoratet (UDI)

Prosjektet utgjør det norske bidraget til EMNs komparative oppdaterte studie om enslige mindreårige i Europa. Studien gir en oppdatert oversikt over regelverk og praksis for enslige mindreårige asylsøkere, unge migranter som ikke melder seg som asylsøkere ved ankomst til Norge og mindreårige som er utsatt for menneskesmugling.  Den omfatter alle faser i migrasjonsprosessen, fra grensepassering til bosetting i Norge eller retur til hjemland/tredjeland.
 
 

Forskere: Anne Staver, Hilde Lidén

Sosiale mønstre i sykefravær: Betydningen av verdier, holdninger og normer

Tidsplan: 2015-2017
Oppdragsgiver: NFR via Nova

Det står høyt på den politiske agendaen å redusere sykefraværet, og spesielt langtidsfraværet, og i forlengelsen finne årsaker eller mekanismer som fører til sykefravær. Kjernefaktorene som fører til sykefravær er arbeidsforhold, familiesituasjon og helsetilstand. Disse faktorer viser imidlertid at de er langt fra fulldekkende, dvs. det gjenstår et stort "uforklarlig" element eller elementer når det gjelder sykefravær. Til tross for anerkjennelse i den vitenskapelige litteraturen om at verdier, holdninger og normer sannsynligvis bidrar til variasjoner i sykefravær, er empirisk forskning på dette temaet fortsatt relativt liten.
 
Prosjektet tar sikte på å fylle dette kunnskapsgapet gjennom å studere påvirkning av verdier, holdninger og normer på sykefravær, og mer spesielt, hvilken rolle de har i å skape sosiale mønstre i sykefravær. I prosjektet skal forskerne bruke longitudinelle spørreskjemadata koplet til registerdata for et stort utvalg arbeidstakere (NorLAG). Forskerne gjør da en flerdimensjonal og dynamisk tilnærming til studiet av hvordan samspillet mellom verdier og holdninger til faktorene helse, arbeid og familie er relatert til sykefravær i ulike sosiale grupper. Prosjektet er også nyskapende fordi forskerne blant annet skal gjennomføre en vignettstudie om holdninger til sykefravær basert på et utvalg arbeidstakere og et utvalg bedrifter(representert gjennom daglig leder eller HRM-ansvarlig), som skal bidra til å analysere potensielle forskjeller i normer om menn og kvinners sykefravær.

Sentrale forskningsspørsmål er:
 
1. I hvilken grad varierer holdninger til sykefravær på tvers av kjønn, alder, sosioøkonomisk status og bosted.
2. Hvilke individuelle holdninger og verdier kan forutsi kommende sykefravær, og i hvilken grad er denne effekten forskjellig på tvers av sosiale grupper.
3. I hvilken grad kan verdier og holdninger bidra til å forklare forskjeller i sykefravær på tvers av sosiale grupper, sammen med andre forklaringsvariabler som for eksempel helsestatus, arbeidssituasjon og familiesituasjon.
4. I hvilken grad den enkeltes verdier og holdninger modererer sammenhengen mellom helsetilstand, arbeid situasjon og familiesituasjon, og sykefravær.
5. I hvilken grad finner vi ulike normer for sykefravær for menn og kvinner.

Forskere: Harald Dale-Olsen, Tale Hellevik, Marijke Veenstra, Niklas Jacobsson, Kjersti Misje Østbakken, Arne Mastekaasa

Kjønnsforskjeller i lønn og kjønnsforskjeller i omsorgsarbeid

Tidsplan: 01.02.2015-31.12.2015
Oppdragsgiver: EEEA Grants v/ Universitetet i Valencia

Prosjektet analyserer kjønnsforskjeller i lønn og forholdet mellom kjønnsforskjeller i lønn og kjønnsforskjeller i omsorgsarbeid i fire ulike velferdsstatstyper, nemlig den såkalte middelhavsmodellen (Spania), den kontinentale modellen (Tyskland), den anglosaksiske modellen (UK) og den nordiske modellen (Norge og Island). Analysene skal, ved hjelp av både kvantitative og kvalitative data, avdekke empiriske mønstre og diskursive forståelser og legitimeringer av rådende mønstre. De kvantitative analysene vil være sekundæranalyser av harmoniserte utvalgsundersøkelser som «The Wage Structure Survey», «The European Survey on Income and Living conditions» og «The Harmonized European Time use Survey», som man får tilgang til gjennom Eurostat.

Hovedprosjektteamet består av forskere fra «the Department of Sociology and Social Anthropology» ved Universitetet i Valencia (Capitolina Díaz and Carles Simó as co-directors, Andrea Hernandez, T. Aguado Empar), som samarbeider med to mindre forskerteam ved «the department of Applied Economic» og «the department of Economic Analysis» (Josep Banyuls, Josep Vicent Pitxer, Ernest Cano, Salvador Mendez, Marcela JABBAZ, M. Luisa Molto, Nevis Economy Lazarus, Rosario Sanchez) ved det samme universitetet. Det islandske og det norske teamet ledes av henholdsvis professor Gudbjörg Linda Rafnsdóttir ved Islands Universitet og seniorforsker Ragni Hege Kitterød, ved Institutt for samfunnsforskning.  

Evaluering av forsøket med nedsatt stemmerettsalder til 16 år ved kommunestyrevalget 2015

Tidsplan: 2015-2016
Oppdragsgiver: Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Formålet med forskningsprosjektet er å evaluere forsøket med nedsatt stemmerettsalder til 16 år ved kommunestyrevalget 2015. Prosjektet er en videreføring av en tilsvarende evaluering av forsøket i forbindelse med 2011-valget. Evalueringen har fire arbeidspakker: 1) En økonomisk og statistisk analyse av konsekvensene av forsøket i 2011; 2) Komparative casestudier av ulike sider ved forsøket i forsøkskommunene; 3) Partiene – nominasjon, valgkamp og representasjon; 4) En statistisk analyse av valgdeltakelse, stemmegivning og holdninger.