English
Prosjekter  

Prosjekter

Sorter etter: Nyeste A-Å

Analyser av sosial bakgrunn, utdannings-, yrkes- og stønadskarrierer til personer med nedsatt arbeidsevne

Tidsplan: 2015-2017
Oppdragsgiver: Arbeids- og sosialdepartementet

Prosjektet har to hovedformål. Det ene er å identifisere faktorer som kan være med på å forklare hvorfor noen personer blir registrert med nedsatt arbeidsevne samt identifisere risiko- og suksessfaktorer for videre forløp for disse personene. Det andre er å undersøke hvilken betydning datakildene har for prediksjonsverdien. Vi skal undersøke hvor langt vi kommer ved bruk av variabler tilgjengelig i administrative registerdata for å predikere sannsynlighet for å bli registrert med nedsatt arbeidsevne, samt hvordan det går med den senere  arbeidsmarkedstilpasningen.  Her skal vi skille mellom data fra NAV og data fra andre administrative registre. Vi vil undersøke forskjellene i forklaringskraften mellom de ulike registrene. 

Personer med redusert arbeidsevne er en veldig heterogen gruppe. Vi fokuserer analysene rundt personer som registreres med nedsatt arbeidsevne allerede i ung alder, nærmere definert som 18-29 år. Denne gruppe er spesielt interessant av flere grunner: 1) livssituasjon og mulighetene på arbeidsmarkedet varierer enormt med alder slik at datakildene vil kunne ha en del å si for prediksjonene; 2) betydningen av en god og effektiv offentlig innsats overfor ungdom står generelt høyt oppe på den politiske agendaen i alle land og 3) tidlig utenforskap predikerer ofte senere utenforskap. Ved å øke forståelsen av hva som bestemmer hvem som blir registrert med redusert arbeidsevne i relativ ung alder, vil vi også bidra til å øke forståelsen av hva som kan redusere omfanget av utenforskap blant voksne personer.

Kjønnsforskjeller i yrkes- og sektormobilitet i Norge

Tidsplan: 2015-2017
Oppdragsgiver: Arbeids- og sosialdepartementet

forskjeller_colourbox_crop2

Illustrasjon: Colourbox.com

Formål

I internasjonal sammenheng framstår det norske arbeidsmarkedet ofte som svært kjønnssegregert. Dette kan delvis forklares av at en rekke oppgaver som tradisjonelt ble utført i hjemmet nå er overført til arbeidsmarkedet. Her skiller vi oss fra en del europeiske land, der blant annet omsorg for barn og eldre fortsatt utføres i hjemmet i stor grad.

Likevel er kjønnsdelingen på det norske arbeidsmarkedet stabilt høy: Kvinner og menn jobber i ulike sektorer, bransjer og yrker. For å forstå endring og stabilitet i segregeringsmønstrene, må vi ha kunnskap om dynamikken i arbeidsmarkedet. Har kvinner og menn ulik yrkesmobilitet, har dette endret seg over tid, hva betyr økt innvandring for kjønnssegregeringen, hva betyr yrkes- og bransjestrukturene for segregering, når i yrkeslivet skjer kjønnsdelingen; allerede ved inntreden i arbeidsmarkedet eller etter noen år? Og skiller yrkes- og sektormobiliteten seg fra andre land i Norden?

I prosjektet skal vi analysere kjønnssegregeringen på det norske arbeidsmarkedet de siste 20 år, med særlig fokus på dynamikken og strømmene mellom sektorer og yrker. Dette gjør vi i fire delprosjekter.

Prosjekttilnærming

Første del av prosjektet er en kartlegging av mobilitetsmønstre over tid. Her skal vi beregne segregeringen i det norske arbeidsmarkedet de siste 20 år langs flere dimensjoner; sektor, bransje, yrke og jobb-celler (en kombinasjon av yrke og bransje). Videre vil vi kartlegge arbeidskraftsstrømmene mellom yrker, næringer og sektorer, med hovedvekt på hvilke yrker og utdanninger som utmerker seg med spesielt høy eller spesielt lav mobilitet, samt hvilke områder som har hatt stor vekst (eller nedgang) i mobiliteten.

Etterspørselen etter arbeidskraft i ulike yrker og næringer påvirker kjønnssegregeringen direkte. Vekst i en næring med et stort kvinnedominert yrke vil føre til økt segregering på arbeidsmarkedet; det samme vil gjelde vekst i typiske mannsdominerte jobber. Samtidig vil kvinneandelen i ulike deler av arbeidsmarkedet også kunne endre seg over tid som følge av faktorer på tilbudssiden, for eksempel at utdanningsnivået i befolkningen har økt, særlig blant kvinner. I delprosjekt to vil dekomponere endringen i kjønnssegregeringen i bidrag fra strukturendringer og endring i kjønnsbalansen.

I delprosjekt tre, ønsker vi å studere når kjønnssegregeringen oppstår: Skjer den i hovedsak i utdanningssystemet, gjennom utdanningsvalg, eller skjer mye etter inntreden på arbeidsmarkedet? En del av segregeringen skjer allerede ved utdanningsvalgene. Mange utdanninger gir få muligheter til valg mellom sektorer og ulike yrker. En kilde til segregeringsendring etter inntreden på arbeidsmarkedet kan for eksempel være skifte av yrke og sektor i forbindelse barnefødsler og barnepass.  I dette delprosjektet ønsker vi å studere betydningen av slike strukturelle faktorer for bedre å forstå segregeringsmønsteret over karrieren.

Delprosjekt fire består av en litteraturgjennomgang og sammenliknende empiriske analyser basert på databasen EU-SILC. Litteraturgjennomgangen vil i hovedsak bestå av en kartlegging av gjeldende kunnskap om kjønnsforskjeller i yrkes- og sektormobilitet i Europa, med hovedvekt på Norden

Framdriftsplan

  • Analysearbeid og skriveprosess: Februar-juni 2017
  • Ferdigstilling av rapport: Høsten 2017
  • Levering av sluttrapport til oppdragsgiver: 1. november 2017
  • Lansering: Dato kommer

Governing and Experiencing Citizenship in Multicultural Scandinavia

Tidsplan: 2015-2019
Oppdragsgiver: Norges forskningsråd

Hva er sammenhengene mellom statsborgerskapslovgivning og menneskers opplevelse av tilhørighet og fellesskap? Prosjektet Governing and Experiencing Citizenship in Multicultural Scandinavia (GOVCIT) utforsker sammenhenger mellom statsborgerskap og integrering. Dette gjør vi både ovenfra og ned – ved å se på lovgivning og politikk – og nedenfra og opp – ved å se på menneskers erfaringer.

De skandinaviske landene har opplevd kulturell og sosial endring som følge av migrasjon. Statsborgerskapslovgivningen er svært ulik, til tross for andre likheter mellom landene. Kravene for å få statsborgerskap er strengest i Danmark, mest liberale i Sverige, mens Norge er i midten. Imidlertid tillater både

Sverige og Danmark har dobbelt statsborgerskap, mens Norge ikke tillater dette. Statsborgerskapet i Skandinavia er også blitt erodert da de fleste rettigheter nå følger permanent bosettelsestillatelse, og ikke statsborgerskap. Fellesskap og tillit på tvers av skillelinjer fremmes aktivt gjennom statsborgerskapspolitikken.

Disse paradoksene på makronivå er et utgangspunkt for prosjektet. Vi gjennomfører dokumentanalyse og intervjuer med politikere ansatte i forvaltningen i de tre skandinaviske landene. På individnivå er vårt utgangspunkt at identitet ikke kan styres juridisk. Menneskers liv og erfaringer påvirkes mer av praksis, fortolkning og forhandlinger, enn av lovens bokstav. Vi er interessert i innvandrerbefolkningens opplevelser av tilhørighet og fellesskap, som statsborgere eller mulige statsborgere, noe vi vil utforske gjennom en skandinavisk survey. I Norge vil vi også arbeide etnografisk for å forstå menneskers erfaringer med å leve i et mangfoldig samfunn. Vi er interessert i erfaringene til personer med og uten innvandrerbakgrunn, som bor i urbane strøk med høy grad av mangfold, og ute i distriktene, langt fra Oslo.

Tilhørighet, fellesskap og integrering står høyt på agendaen i den offentlige debatten. GOVCIT-prosjektet vil bidra med kunnskapsbaserte innspill med fokus på grensesnittet mellom statsborgerskap og integrering.

Prosjektet ledes av PRIO og utføres i samarbeid med Institutt for samfunnsforskning, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo, Malmö Institute for Studies of Migration, Diversity and Welfare (MIM) og Institut for statskundskab ved Aarhus Universitet

Mer informasjon om prosjektet finnes på PRIOs nettsider: www.prio.org/Projects.

Forskere: Marta Bivand Erdal, Arnfinn H. Midtbøen, Grete Brochmann, Pieter Bevelander, Per Mouritsen

Pathways to Integration: The Second Generation in Education and Work in Norway

Tidsplan: 2015-2018
Oppdragsgiver: Norges forskningsråd

Formål

Innvandringens langsiktige konsekvenser for det norske samfunnet defineres i stor grad av om deres etterkommere inkorporeres i arbeids- og samfunnslivet. Blir etterkommerne kanalisert inn i marginaliserte posisjoner? Eller får de relevant arbeid og posisjoner tilsvarende deres prestasjoner i utdanningssystemet, slik at etnisk bakgrunn på sikt vil spille en mindre sentral rolle i å definere menneskers livssjanser?

I dette prosjektet vil en tverrfaglig sammensatt gruppe av sosiologer, økonomer og antropologer studere veier til integrasjon blant etterkommere av innvandrere i Norge.

Prosjekttilnærming

Prosjektet har fire hoveddeler. For det første undersøker vi betydningen av økonomiske konjunkturer ved foreldrenes innvandringstidspunkt for barnas integrasjon på arbeidsmarkedet. For det andre studerer vi uttellingen av karakterer, samt hvordan familieforhold og transnasjonale ekteskap påvirker sysselsettingsmønstre blant etterkommere. For det tredje undersøker vi om det pågår en form for elitedannelse blant leger, advokater og økonomer innad i etterkommergenerasjonen, og hva som kjennetegner denne elitens veier til lederposisjoner. For det fjerde studerer vi veier inn og ut av arbeidsmarkedet for etterkommere som velger en yrkesfaglig utdanning.

De to første delene bygger på analyser av registerdata, de to siste på omfattende kvalitative casestudier. Prosjektet vil bidra med ny og policy-relevant kunnskap om integrasjonsprosesser og de langsiktige effektene av innvandring på det norske samfunnet.

Prosjektets tredje del inngår som ledd i en pågående, komparativ studie om elitedannelse blant etterkommere av innvandrere i Nederland, Tyskland, Frankrike, Italia, Sverige og USA. Dette prosjektet ledes av professor Maurice Crul ved Erasmus-universitetet i Rotterdam. Professor Crul er også del av det norske prosjektets internasjonale, rådgivende gruppe, sammen med Professor Richard Alba ved City University of New York og Dr. Katharine Charsley ved Universitetet i Bristol.

Mer informasjon:

Rammebetingelser og ringvirkninger av velferdsmiks. En sammenlignende analyse av politikkutforming, offentlig diskurs og servicekvalitet

Tidsplan: 2015-2019
Oppdragsgiver: Norges forskningsråd

Prosjektbakgrunn

Velferdssystemenes grunnplanke er å sikre tilgang til vesentlige tjenester innen helse, omsorg og utdanning for hele befolkningen. Veiene til dette målet er imidlertid mange, og et sentralt spørsmål er om tjenestene utføres av det offentlige, ideelle eller kommersielle. De tre typene aktører har potensial for å være gode på forskjellige måter. Blandingsforholdet mellom de forskjellige aktørene, velferdsmiksen, er derfor avgjørende for kvaliteten på tilbudet til befolkningen.

Befolkningen blir stadig mer sammensatt og har høyere forventninger. Det er utfordrende for tilbyderne å gi tjenester til en befolkning med økende kulturelle, religiøse og økonomiske forskjeller. En mulig måte å håndtere dette på er å legge til rette for at befolkningen får utøve et aktivt medborgerskap med mulighet til å påvirke innhold og form på tjenestene.

I tillegg må statene mobilisere samfunnets ressurser best mulig for at flest mulig skal få gode nok tjenester. Dette innebærer å nyttiggjøre seg potensialet i sivilsamfunn, lokalsamfunn og hos enkeltpersoner. Et virkemiddel for å løse dette er å bruke velferdsmiksen til å skape en blanding av leverandører som best fremmer aktivt medborgerskap.

Prosjekttilnærming

Dette er bakteppet når vi i dette prosjektet undersøker:

1) Hvordan endrer velferdsmiksen i Europa seg? Dette gjøres med utgangspunkt i erfaringene i henholdsvis Norge med en skandinavisk velferdsmodell, Tyskland med en korporatistisk og Storbritannia med en liberal velferdsmodell.

2) Nytt EU-direktiv for offentlige anskaffelser skal implementeres i EU og EØS-land i 2016, hvilke handlingsrom gir det? Dette undersøkes ved å sammenligne hvordan de tre landene forholder seg til direktivet.

3) Hvordan opplever brukerne forskjellene mellom offentlige, kommersielle og ideelle leverandører? Dette undersøkes gjennom spørreundersøkelser til brukere i norske kommuner.

Mer informasjon:

Forskere: Karl Henrik Sivesind, Signe Bock Segaard, Håkon Solbu Trætteberg, Annette Zimmer, Joachim Benedikt Pahl, Jeremy Kendall, Nadia Brookes, Audun Beyer

Familiepolitiske ordninger: Fedrekvote, deling av foreldrepermisjon mellom mødre og fedre og kontantstøtte

Tidsplan: 2015-2016
Oppdragsgiver: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Prosjektformål

Formålet med prosjektet var å sammenfatte og vurdere eksisterende forskning om fedrekvote, virkninger av mødres og fedres deling av foreldrepenger og bruk av kontantstøtte. Hvert år overføres det store summer til foreldrepenger og kontantstøtte til småbarnsforeldre. Utformingen av ordningene påvirker småbarnsforeldres tilpasning i skjæringspunktet mellom yrkesdeltakelse og barneomsorg. 

Prosjektresultater

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet ønsket en gjennomgang av eksisterende forskning på familiepolitiske overføringsordninger.

Gjennom tre temanotater har vi sammenfattet eksisterende forskning om konsekvenser av de ulike familiepolitiske overføringsordningene og vurdert styrker og begrensninger ved forskning fra Norge og Norden for øvrig publisert i perioden 2010-2015. Vi har også identifisert kunnskapshull og ubesvarte forskningsspørsmål.

Status for ytringsfriheten i Norge 2015-2017

Tidsplan: 2015-2017
Oppdragsgiver: Fritt Ord

StatusForYtringsfriheten2

 

1. Prosjektformål

2. Prosjektilnærming

3. Medieoppslag

4. Framdriftsplan

5. Mer om prosjektet

 

Prosjektformål

Status for ytringsfriheten i Norge 2015-2017 er en videreføring av forskningsprosjektet Status for ytringsfriheten i Norge 2013-2014 – Fritt Ords monitorprosjekt. Det nye prosjektet går dypere inn i de prosessene der grensene trekkes for hva som kan ytres og ikke i norsk offentlighet. Prosjektet ledes av Institutt for samfunnsforskning på oppdrag fra Fritt Ord, i samarbeid med Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo. 

Et av hovedfunnene i Status for ytringsfriheten i Norge 2013-2014 var at befolkningen trekker normative grenser for utøvelse av ytringsfriheten, og at mange mener at man må balansere ytringsfrihet mot andre hensyn, som å unngå å såre eller støte andre eller fremstå som rasistisk. Vilje og holdninger til en slik selvbegrensning viste seg å variere etter blant annet kjønn, alder og politisk ståsted. Basert på disse funnene påpekte forskerne faren for at visse stemmer og synspunkter systematisk blir underrepresentert i det offentlige rom.

Status for offentligheten i Norge 2015-2017 er en videreføring av den bredt anlagte studien som ble gjennomført i 2013-2014. I den nye prosjektperioden går forskerne dypere inn i de prosessene der grensene trekkes for hva som kan ytres og ikke ytres i norsk offentlighet. Prosjektet skal studere utvalgte debatter nærmere, hvilke aktører som deltar i og regulerer dem, samt hvilke argumenter som inkluderes og ekskluderes.

Prosjekttilnærming

Prosjektet har tre hoveddeler. Den første delen vil undersøke om befolkningens syn på ytringsfrihet har endret seg i lys av terrorangrepene i Paris og København, og den omfattende debatten som har fulgt i kjølvannet av dem, gjennom spørreundersøkelser med befolkningen og med journalister. Begge undersøkelsene vil benytte samme utvalgskilder som i 2013-2014, slik at det er mulig å studere holdningsendringer over tid. I tillegg vil forskerne inkludere spørsmål om ytringsfrihetens juridiske stilling.

Den andre delen av prosjektet vil se på utviklingen av diskusjoner knyttet til religion, innvandring og ytringsfrihet over en tiårs periode, fra karikaturstriden i 2005/06 til i dag, med vekt på om og i så fall hvordan redaktører og journalister har endret sine synspunkter i løpet av perioden.  I denne delen kombineres innholdsanalyse av medietekst og nettdebatt med kvalitative intervjuer med sentrale redaktører og redaksjonelle medarbeidere.

Den tredje delen av prosjektet vil studere hvordan spesielt profilerte, utsatte eller annerledestenkende grupper av befolkningen opplever rommet for ytringsfrihet og meningsmangfold. Monitorundersøkelsen viste at enkelte områder er spesielt betente og vanskelige å ytre seg om, men også at enkelte aktører opplever både et større press, møter sterkere sanksjoner og legger sterkere bånd på seg enn andre. Med bruk av dybdeintervjuer med utvalgte aktører setter denne delen av prosjektet fokus på opplevelser og oppfatninger blant politikere, etniske og religiøse minoriteter, og innvandringsmotstandere og islamkritikere til høyre i det politiske landskapet.

Prosjektet vil bli gjennomført av et konsortium ledet av Institutt for samfunnsforskning, i samarbeid med Institutt for medier og kommunikasjon (IMK)  ved Universitetet i Oslo. 

Medieoppslag

Høyresiden har størst mistillit til journalistikken, kronikk av Kjersti Thorbjørnsrud og Hallvard Moe, 13.02.17., i Aftenposten

Åpne for krenkelser, kronikk av Kari Steen-Johnsen, Audun Fladmoe og Arnfinn H. Midtbøen, 26.01.16., i Aftenposten

Ytringsfriheten står sterkere, omtale av rapporten Ytringsfrihetens grenser, 26.01.16., i Aftenposten

Autoritetstro ytringsfrihet, omtale av rapporten Ytringsfrihetens grenser, 26.01.16., i Aftenposten

4 av 10 skeptiske til muslimske samfunnslærere, Arnfinn Midtbøen, 26.01.16., i Dagbladet

Én av tre nordmenn vil utestenge «trollene» fra sosiale medier, Kari Steen-Johnsen, 25.01.16., NRK

Mer åpne for å krenke kristne enn muslimer, Arnfinn Midtbøen, 25.01.16., i Vårt Land

Terroren har endret lite, Audun Fladmoe, 25.01.16., i Klassekampen

Video-klipp: Fra konferansen "The Fate of Freedom of Expression in Liberal Democracies", Kari Steen-Johnsen, oktober 2015, Foundation for Individual Rights in Education

Framdriftsplan

  • Datainnsamling høst 2015: Befolkningsurvey og spørreundersøkelse blant medlemmer av Norsk Journalistlag (NJ) og Norsk Redaktørforening (RF)
  • 26. januar 2016: Rapportlansering, «Ytringsfrihetens grenser: Sosiale normer og politisk toleranse» (Fritt Ord)
  • Vår og høst 2016: Intervjuer, analysearbeid og skriveprosess
  • 9. juni 2017: Avslutningsseminar og lansering av engelsk bok, «Boundary Struggles: Contestations of Free Speech in the Public Sphere» (Litteraturhuset)

Følg med på www.ytringsfrihet.no for oppdateringer og arrangementer (nettsiden er under oppdatering).

Mer om prosjektet:

Forskere: Arnfinn H. Midtbøen, Kari Steen-Johnsen, Bernard Enjolras, Kjersti Thorbjørnsrud, Audun Fladmoe, Synne Sætrang, Terje Rasmussen, Terje Colbjørnsen, Hallvard Moe, Karoline Ihlebæk, Ingrid Endresen Thorseth, Marjan Nadim

Mindreårige ofre for menneskehandel. Kartlegging av omfang, strategier og erfaringer

Tidsplan: Oktober 2014-august 2015
Oppdragsgiver: Fafo/ Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

For å få mer kunnskap om mindreårige ofre for menneskehandel i Norge vil forskningsprosjekt omfatte:

  • En landsomfattende kartlegging i form av en elektronisk survey til aktuelle instanser (inkludert barnevernet, politiet, UDI, omsorgssentre og mottak)
  • En vurdering av mandat og samarbeidsstrukturer i fem kommuner på basis av intervjuer av barnevern, politi, omsorgssentre/mottak, organisasjoner og andre relevante aktører i kommunen
  • En evaluering av bruken av den nye paragrafen i barnevernloven (§§ 4-29 ).
Forskere: Hilde Lidén, May-Len Skilbrei, Guri Tyldum

Lokaldemokratiundersøkelsen 2015-2017

Tidsplan: April 2016-juni 2017
Oppdragsgiver: Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Prosjektformål

Prosjektet skal bidra til kunnskap om lokalvalget i valget 2015 spesielt, og om lokaldemokratiets virkemåte og legitimitet generelt. Prosjektet gjennomføres i samarbeid med Uni Research Rokkansenteret, og er en videreføring av tilsvarende undersøkelser som er gjennomført ved hvert valg siden 1995.

Prosjekttilnærming

Prosjektet gjennomfører en velgerundersøkelse, som sammen med tidligere undersøkelser kan kartlegge utviklingstrekk over tid. I 2015 gjennomfører prosjektet for første gang også en spørreundersøkelse med gjentatte målinger i løpet av valgkampen.

Dessuten gjennomføres, for første gang i Norge, et eksperiment hvor formålet er å undersøke effekten av tiltak som skal øke valgdeltakelsen. Disse datakildene brukes til å studere følgende tema: Stemmegivning, valgdeltakelse, lokale partisystemer, kommunen som politisk arena, 'utfallsdemokrati', partienes rolle i lokalpolitikken, kommunereform, eldres deltakelse og representasjon i lokalpolitikken, valgkamp og medier, samt tiltak for økt valgdeltakelse.

Forskere: Jo Saglie, Signe Bock Segaard, Marte Winsvold, Lawrence E. Rose, Johannes Bergh, Dag Arne Christensen, Bjarte Folkestad, Hilmar Langhelle Mjelde, Jan Erling Klausen, Jacob Aars, Sveinung Arnesen, Richard Matland, Tor Bjørklund

Vold i majoritets- og minoritetsfamilier: Likhet og forskjell

Tidsplan: 2014-2019
Oppdragsgiver: Justis- og beredskapsdepartementet

Prosjektet er ett av ni prosjekter under Forskningsprogram om vold i nære relasjoner 2014-2019, som er et samarbeid mellom NOVA og ISF med finansiering fra Justis- og beredskapsdepartementet. Mer om programmet finner du her. 

Formålet er å studere likheter og forskjeller mellom vold i etnisk norske familier på den ene side og i familier med annen etnisk bakgrunn på den andre. Særlig vekt legges på vold som assosieres med «æreskultur». Prosjektet tilhører programområde 2: Kulturelle forståelser og underliggende årsaker, og skal studere både majoritets- og minoritetsvold i et kulturelt perspektiv. En sentral ambisjon er å utvikle en nyansert forståelse og kategorisering av variasjon i «voldslandskapet» langs flere dimensjoner, som motiver, relasjonskategorier, voldsformer, -utøvere. Prosjektet vil primært bygge på eksisterende data og data som samles inn i andre forskningsprosjekter i programmet, blant annet kvantitative og kvalitative data om volds- og vitneerfaringer fra Ungvold 2007 og 2015, kvalitative intervju med voldsutsatte personer, samt rettsmateriale.

Forskere: Anja Bredal