English
Prosjekter  

Prosjekter

Sorter etter: Nyeste A-Å

Det kommunale og regionale sjølvstyrets grenser under omforming. Ein studie av prosessane knytt til kommunereforma 2014–2019

Tidsplan: Januar 2016-desember 2019
Oppdragsgiver: Norges forskningsråd

Prosjektet "Reshaping the Map of Local and Regional Self-Government. A study of the Norwegian Local Government Reform processes 2014-2019" er eit samarbeid mellom fleire norske og nordiske samfunnsforskarar – og forskarmiljø.

Utfallet av kommunereforma er enno (ved prosjektstart 1.2.2016) uvisst, men reforma er potensielt den mest gjennomgripande politiske-administrative reforma i Noreg på fleire tiår. Den offentlege interessa for prosessane er stor.

Føremål

Føremålet med prosjektet vårt er å skildre og å analysere kommunereforma slik ho manifesterer seg, frå reforma vart initiert i 2014 og fram til og med 2019, då hovudfasen av kommunesamanslåingar etter planen skal vere gjennomført. Forskargruppa vil med andre ord følgje og gjere datainnsamling frå reformprosessen undervegs.

Kommunereforma kan karakteriserast som éi reform, men mange reformer. Det er ei sentralstyrt reform, forankra i vedtak i storting og regjering, og understøtta gjennom ulike typar verkemiddel – men reforma tek òg form av eit utal differensierte lokale og regionale prosessar, der ulike aktørar drøftar føresetnadene for å flytte grenser mellom kommunar (og mellom fylkeskommunar) og skape større einingar. Forskargruppa tek sikte på å fange reforma slik ho manifesterer seg på dei ulike nivåa, og sjølve dynamikken mellom sentrale og lokale prosessar.

Datainnsamlinga vil skje i form av spørjegranskingar, intervju og dokumentanalyse. Eit utval lokale prosessar skal studerast spesielt. Samanlikning vil vere eit viktig metodisk hjelpemiddel. Det er ulikskapar mellom lokale prosessforløp i ulike delar av landet, og desse skilnadene må forklarast. Prosessane vil elles fortolkast ved å samanlikne med motsvarande erfaringar frå andre europeiske land, historiske erfaringar frå vårt eige land og andre nivåovergripande reformer i norsk offentleg sektor.

Meir informasjon om prosjektet finn du på:

Forskere: Yngve Flo, Jo Saglie, Marte Winsvold, Bjarte Folkestad, Elisabeth Angell, Dag Arne Christensen, Gro Sandkjær Hanssen, Sigrid Stokstad, Jacob Aars, Anne-Lise Fimreite, Signy Irene Vabo, Jan Erling Klausen, Jostein Askim, Oddbjørn Bukve, Jens Blom-Hansen, Søren Serritzlev, Kurt Houlberg, Siv Sandberg

Bruk av fedrekvote og uttak av foreldrepenger

Tidsplan: September 2016-Desember 2016
Oppdragsgiver: Barne- og likestillingsdepartementet

Formål

I prosjektet undersøkes hva som kjennetegner fedre som ikke tar ut hele fedrekvoten, hvorfor disse fedrene ikke tar ut hele fedrekvoten, og hva som skal til for at de skal benytte en større del av fedrekvoten.

Prosjekttilnærming

Prosjektet består av tre deler:

1. En oppsummering av tidligere norsk forskning om fedre som ikke tar ut hele fedrekvoten

2. Empiriske analyser basert på registerdata av hvor mange fedre som ikke tar ut hele fedrekvoten og hva som kjennetegner disse

3. En kvalitativ del med dybdeintervjuer av fedre som ikke har benyttet hele fedrekvoten

Innvandring og velferdsstatens politiske bærekraft

Tidsplan: Oktober 2014-Desember 2016
Oppdragsgiver: Norges forskningsråd

Formål

Formålet med prosjektet er å bedre vår forståelse av hvordan innvandring påvirker velferdstatens politiske bærekraft.

Del 1

I en del av prosjektet studerer vi politisk bærekraft ved å studere sammenhengen mellom velgernes holdninger til innvandrere og deres oppslutning om velferdsstaten.

Del 2

I den andre delen av prosjektet studerer vi hvordan innvandringsspørsmålet har påvirket stemmegivning og velferdspolitikken.

Mer informasjon om prosjektet og publikasjonsliste finner du i Prosjektbanken.

Forskere: Henning Finseraas, Axel West Pedersen, Magnus Bergli Rasmussen, Ann-Helén Bay, Andreas Kotsadam

Stortingsvalgundersøkelsene 2017 og 2021

Tidsplan: Januar 2016-Desember 2023
Oppdragsgiver: Norges forskningsråd

valg_storting_colourbox_crop

Foto: Colourbox.com.

Formål

Den norske valgundersøkelsen er et pågående forskningsprosjekt som har som formål å analysere valg, valgresultater, velgeratferd og velgernes holdninger over tid.

Valgundersøkelsene i 2017 og 2021 vil både bygge videre på den store mengden tidligere forskning som er gjennomført innenfor dette prosjektet, men vil også søke å fornye forskningstradisjonen.

Første overordnede mål

Vårt første overordnede mål er at prosjektet skal ha en grad av kontinuitet når det gjeldet institusjonell tilhørighet, forskningsdesign, datainnsamling og analyser av velgeratferd. Prosjektet vil fortsatt ledes av Institutt for samfunnsforskning, i nært samarbeid med Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo og med partnere ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og Universitetet i Bergen.

Den viktigste datakilden i prosjektet vil fortsatt være en omfattende velgerundersøkelse som blir gjennomført i etterkant av hvert valg.

Hovedpublikasjonen fra prosjektet vil være en norsk bok som inneholder forskning på høyt nivå, men som også er skrevet for et allment publikum.

Andre overordnede mål

Det andre overordnede målet med valgundersøkelsene i 2017 og 2021 er å fornye norsk valgforskning. Fra og med stortingsvalget i 2017 vil vi gjennomføre en valgkampstudie som forsøker å fange opp dynamikken og endringen som skjer i løpet av en valgkamp.

Vi ønsker også å fornye studiet av valgdeltakelse ved å bruke eksperimentelle metoder og data fra det elektroniske velgermanntallet som Kommunal- og moderniseringsdepartementet er i ferd med å implementere og å gjøre tilgjengelig for forskning.

I forbindelse med 2017-valget vil vi gjennomføre en studie av høyrepopulisme og mobilisering mot innvandring.

Til slutt er det viktig å påpeke at politikk og politiske valg kan være uforutsigbare. Valgundersøkelsene må derfor ha mulighet til følge politiske begivenheter og til å designe nye forskningsprosjekter underveis for å analysere slike begivenheter og eventuelle nye utviklingstrekk.

Medieoppslag

Vil fornye valgforskningen, 29.2.2016, Norges Forskningsråd

Forskere: Johannes Bergh, Bernt Aardal, Rune Karlsen, Stine Hesstvedt, Anders Todal Jenssen, Toril Aalberg, Elisabeth Ivarsflaten, Dina Heider Hov

Lønnsutvikling for forskere i det norske arbeidsmarkedet, 2004-2014

Tidsplan: September 2016-Mars 2017
Oppdragsgiver: Forskerforbundet

ISF vil gjennomføre en analyse av lønnsutvikling for forskere i det norske arbeidsmarkedet.

Analysen vil følge opp ISF-rapporten Forskning eller høy lønn? Lønnsutviklingen for norske forskere, 1997-2003 ved å gjøre tilsvarende undersøkelse for perioden 2004 til 2014. 

Kunnskapsoversikt over forskning om hatefulle ytringer

Tidsplan: Mai 2016-September 2016
Oppdragsgiver: Barne-, ungdoms og familiedirektoratet (Bufdir)

ISF_illustrasjon_Hatefulleytringer

Prosjektet resulterte i tre temanotater om hatefulle ytringer.

Temanotat 1

Dette temanotatet samler, oppsummerer og vurderer forskning som belyser følgende temaer:

  • Omfanget av hatefulle ytringer på internett og utviklingen over tid
  • Hvilke grupper i samfunnet som er særlig utsatt for hatefulle ytringer på internett
  • Hvem som produserer hatefulle ytringer og hva som driver dem

Hovedansvarlig: Marjan Nadim og Audun Fladmoe

Temanotat 2

Temanotat 2 samler, oppsummerer og vurderer forskning som belyser følgende temaer:

  • Sammenhengen mellom hatefulle ytringer og diskriminering, mobbing og vold
  • Forskning om konsekvenser for de gruppene som er utsatt og for samfunnet

Hovedansvarlig: Helga Eggebø og Elisabeth Stubberud (KUN) 

Temanotat 3

Dette temanotatet er en gjennomgang av:

  • Hvordan hatefulle ytringer er definert og regulert internasjonalt, i nasjonal lovgivning og i relevant rettspraksis
  • I tillegg belyser notatet pågående diskusjoner om grensen mellom ytringsfrihet og vernet mot hatefulle ytringer, basert på foreliggende forskning

Hovedansvarlig: Advokat Jon Wessel-Aas (Bing Hodneland advokatselskap DA), Audun Fladmoe og Marjan Nadim 

Medieklipp

– Folk sprer netthat fordi de kjeder seg, Marjan Nadim og Audun Fladmoe i Dagen, 22.11.2016

Forskere: Marjan Nadim, Audun Fladmoe, Jon Wessel-Aas, Helga Eggebø, Elisabeth Stubberud

Midlertidige ansettelser og grupper med svak tilknytning til arbeidslivet

Tidsplan: Juli 2016-Desember 2017
Oppdragsgiver: Arbeids- og sosialdepartementet

Formålet med prosjektet er å kartlegge, analysere og finne virkninger av midlertidige ansettelser, med særlig henblikk på om den nye generelle adgangen til midlertidig ansettelse fra 1. juli 2015 gir bedre tilgang til det ordinære arbeidsmarkedet for grupper med svak tilknytning til arbeidslivet.

Vi skal kartlegge omfanget og undersøke konsekvensene av midlertidig ansettelse for videre arbeidsmarkedstilknytning for personer.

Videre ønsker vi også å undersøke hva som kjennetegner bedrifter som ansetter midlertidig og om dette har endret seg med lovendringen.

Perspektivene er viktige for å få et helhetlig bilde av virkninger av den generelle adgangen til midlertidige ansettelser.

Forebygging av hatefulle ytringer og hatkriminalitet på internett og sosiale medier

Tidsplan: Februar 2016-November 2016
Oppdragsgiver: Justis -og beredskapsdepartementet

ISF_illustrasjon_Hatefulleytringer

Prosjektet er tredelt. For det første var formålet å øke kunnskapen om omfanget av hatefulle ytringer og hatkriminalitet på internett og sosiale medier. Dette ble gjort ved å gjennomføre en internasjonal kunnskapsgjennomgang, og ved å analysere nye data fra flere ISF-ledede spørreundersøkelser om temaet.

For det andre utførte vi en juridisk utredning av grenseoppgangene mellom uønskede og ulovlige ytringer. Dette ble gjennomført av advokat Jon Wessel-Aas.

For det tredje gjorde vi en liten casestudie av politiets arbeid mot hatefulle ytringer og hatkriminalitet

Medieklipp

– Folk sprer netthat fordi de kjeder seg, Marjan Nadim og Audun Fladmoe i Dagen, 22.11.2016

Godtar mer hat enn vi må, Marjan Nadim, NTB, 21.11.2016

Forskere: Marjan Nadim, Audun Fladmoe, Jon Wessel-Aas

1+1 prosjektet

Tidsplan: 2016-2020
Oppdragsgiver: Norges forskningsråd

Hensikten med «1+1 prosjektet» er å undersøke hva som skjer med elevenes matematikkferdigheter dersom de får en ekstralærer som brukes til å gi elevene undervisning i smågrupper. Målgruppen for prosjektet er elever på småskoletrinnet.

Prosjektet vil foregå i ti større kommuner, geografisk spredt over store deler av landet, fra øst til sør-vest og til nord. Følgende kommuner inngår i prosjektet: Asker, Bærum, Bodø, Drammen, Sandefjord, Sarpsborg, Stavanger, Trondheim, Tromsø og Ålesund. Samlet omfatter prosjektet 160 skoler fra de deltakende kommunene.

For å undersøke om smågruppeundervisning i matematikk øker elevenes ferdigheter i matematikk, gjennomføres en randomisert studie der de deltakende skolene fordeles tilfeldig i to like store grupper – en forsøksgruppe og en sammenligningsgruppe. Skolene i forsøksgruppen får ressurser til å ansette en ekstra lærer, kvalifisert til å undervise i matematikk, mens skolene i sammenligningsgruppen fortsetter som før. Det er viktig at skolene er tilfeldig fordelt i to grupper, slik at de ekstra lærerressursene utgjør den eneste forskjellen mellom gruppene. 

Ved å sammenligne matematikkferdighetene til elevene i forsøksgruppen med sammenligningsgruppen, vil vi undersøke effektene av smågruppeundervisning i matematikk på elevenes læringsutbytte. Prosjektet strekker seg over fire skoleår (2016-2020) og vil bidra med ny kunnskap om effekter av økt lærertetthet i en norsk skolekontekst.

Se også:

1+1 prosjektets hjemmeside

Utdanning til arbeidsoverganger: betydning av arbeidskapasitet, kompetanse og helse

Tidsplan: 2015-2019
Oppdragsgiver: Norges forskningsråd

De potensielt skadelige langtidskonsekvensene av arbeidsledighet og inaktivitet tidlig i livet, både for den enkelte og miljøet, er godt dokumentert. Ungdom i Europa har blitt særlig påvirket av den siste økonomiske krisen (OECD 2010). Unge mennesker med nedsatt arbeidsevne er spesielt sårbare. Ungdomsledigheten og NEET (ikke i arbeid, utdanning eller opplæring) indikatorer er en del av det nye «Scoreboard of key employment and social indicators», som identifiserer hoved sosiale skjevheter og sysselsettingsskjevheter i EU.

Å redusere skolefrafall, styrke arbeidsmarkedsdeltakelsen blant uføretrygdmottakere og oppmuntre til arbeidsmarkedstilknytning blant lavt utdannet ungdom er tre av de tolv viktigste ferdighetsutfordringer som Norge står ovenfor, ifølge OECD Skills Strategy Diagnostic Report for Norge (2014). I dette prosjektet ønsker vi å undersøke disse utfordringene.

Sentrale spørsmål i prosjektet er:

  • Hvordan varierer overgangen mellom utdanning og sysselsetting med fysiske og psykiske helseproblemer?
  • Hvor viktig er helse og ferdigheter for å forklare forholdet mellom å ikke fullføre videregående skole og senere utfall?
  • Er det slik at ungdommer i videregående skole dropper ut "for tidlig", eller kan det være gunstig for noen å droppe ut i oppgangskonjunkturene?
  • Hvor alvorlig er det for senere utfall å være NEET i ung alder, og hvordan varierer resultatene med sen gjennomføring i videregående skole versus annen opplæring eller arbeidsrelaterte erfaringer?
  • Har "Ungdomsgaranti" for de med redusert arbeidsevne bidratt til å øke overgangen til utdanning eller arbeid?
Forskere: Inés Hardoy, Erling Barth, Marte Strøm, Pål Schøne, Sara Cools, Idunn Brekke, Rita Asplund, Karsten Albæk, Lena Lindahl, Caroline Hall