English
Prosjekter  

Prosjekter

Sorter etter: Nyeste A-Å

Avtaleformer, lønnsutvikling og lønnsspredning

Tidsplan: Januar 2017-mai 2018
Oppdragsgiver: Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Prosjektformål

Prosjektet skal undersøke hvordan ulike avtaleformer påvirker lønnsvekst og lønnsspredning.

Prosjekttilnærming

Prosjektet vil oppsummere relevant forskningslitteratur på sammenhengen mellom avtaleformer, lønnsvekst og lønnsspredning, gi en beskrivelse av avtaleformer og fordelingen av tillegg sentralt/lokalt i Norge, samt en beskrivelse av lønnsvekst og lønnsspredning i Norge.

Videre skal prosjektet gi en kvantitativ analyse av bidraget fra avtaleformer og fordelingen av tillegg sentralt/lokalt til lønnsvekst og lønnsspredning i og mellom virksomheter og mellom ulike grupper av ansatte. 

Undersøkelse om lokale folkeavstemninger

Tidsplan: Januar 2017-september 2017
Oppdragsgiver: Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Prosjektbakgrunn

217 lokale folkeavstemninger ble holdt i norske kommuner i forbindelse med kommunereformen. Dette har ført til kritisk oppmerksomhet om folkeavstemninger som demokratisk verktøy.

Det er reist spørsmål om den praktiske gjennomføringen av slike  folkeavstemninger (blant annet hvordan spørsmål og svaralternativ skal utformes), og om det er behov for nasjonale retningslinjer.

Prosjekttilnærming

Prosjektet kartlegger og diskuterer ulike sider ved de lokale folkeavstemningene om kommunesammenslåing, og folkeavstemningers rolle i kommunale beslutningsprosesser mer generelt.

Delprosjekter

Nærmere bestemt inngår sju delprosjekter, med ulike typer data og metoder:

1. En forskningsbasert oversikt over bruken av lokale folkeavstemninger

2. Analyser av eksisterende data om folkeavstemningene som er holdt

3. Gjennomføring og analyse av en nettbasert spørreundersøkelse til kommuner som har gjennomført folkeavstemning

4. Analyser av kvalitative intervjuer fra et prosjekt om evaluering av kommunereformen

5. Analyser og diskusjon av valgordning (metoder for alternativ stemmegivning)

6. Analyser av surveydata fra Medborgerpanelet ved Universitetet i Bergen

7. En avsluttende drøfting av spørsmål knyttet til folkeavstemninger og legitimitet

Prosjektet vil samarbeide nært med – og utnytte data fra – prosjektet Det kommunale og regionale sjølvstyrets grenser under omforming. Ein studie av prosessane knytt til kommunereforma 2014–2019.

Forskere: Jo Saglie, Signe Bock Segaard, Tor Bjørklund, Jan Erling Klausen, Morten Werring, Bjarte Folkestad

Innvandrerkvinners tilknytning til arbeidsmarkedet

Tidsplan: Februar 2015-september 2015
Oppdragsgiver: Norges forskningsråd

Bakgrunn

Kvinner med innvandringsbakgrunn har forskjellige forutsetninger som påvirker i hvilken grad de søker arbeid og deltar i arbeidsrettede tiltak. Her kan det være snakk om individuelle faktorer, som utdanning, språkkunnskaper og familiesituasjon, men også verdier og holdninger til å kombinere arbeid med familieliv. I tillegg er det en rekke eksterne faktorer som kan virke inn på kvinnens sysselsetting. For eksempel utformingen av ulike stønader, relevansen av de arbeidsrettede tiltakene som tilbys, grad av samarbeid mellom ulike instanser på tiltakssiden, eller kulturelle forestillinger om innvandrerkvinners behov og kompetanse hos tiltaksformidlere.

Prosjektresultater

Kunnskapsoppsummeringen Kvinner med innvandringsbakgrunn i arbeidsmarkedet. Effekter av stønader og tiltak for arbeidsmarkedstilknytning viser at alle de ovennevnte faktorene er i spill, og kan påvirke kvinnens tilknytning til arbeidsmarkedet.

Se også:

Forskere: Julia Orupabo, Ida Drange

Mellom inntektssikring og aktivering: trygdepolitikkens legitimitet og iverksetting (TREfF-2)

Tidsplan: April 2016-mars 2019
Oppdragsgiver: Norges forskningsråd

Bakgrunn

TREfF-2 er et institusjonsforankret strategisk prosjekt (ISP) som har som mål å utvikle og konsolidere et solid miljø for trygdeforskning i Norge. Prosjektet bygger videre på forskning utført under TREfF-prosjektet (ISP 2010-2015), og tar utgangspunkt i at det i moderne velferdsstater er et spenningsforhold mellom inntektssikring og insentiver / aktivering.

Balansen mellom de to kan forrykkes av nye politiske impulser og eksterne demografiske og økonomiske sjokk. Vi legger til grunn at den norske velferdsstaten opplever begge deler: internasjonale impulser og politiske trender i Norge har ført til vekt på aktivering, gjerne i form av vilkårssetting og sanksjonering. Samtidig faller oljeprisen, arbeidsledigheten øker, og vi har sett en historisk høy tilstrømming av asylsøkere. Trygdepolitikken må dermed tilpasses nye rammebetingelser.

Hovedmodul A

TREfF-2 er organisert i to hovedmoduler: en modul handler om politikk og legitimitet. Her vil vi studere politisk endring og begrunnelser for endring, oppslutning, og forholdet mellom opinion og politikk.

Hovedmodul B

Modul B tar for seg politikkens implementering og utfall. Her skal vi studere politikkens konsekvenser for arbeidet i frontlinja og brukernes overgang til arbeid. Begge moduler en komparativ dimensjon som kan sette norske tiltak og utfall i perspektiv. Vi vil utnytte en rekke informasjonskilder: registerdata, surveydata med og uten eksperimentdesign, komparative datasett, dokumentstudier, kvalitative intervjuer og observasjonsdata.

Prosjektorganisering

Prosjektet er et samarbeid mellom to miljøer med solid og kompletterende kompetanse på trygdeforskning: Institutt for samfunnsforskning (ISF) og Senter for profesjonsstudier (SPS, HiOA). I tillegg konsolideres et samarbeid med UiO / ESOP. Målene for prosjektet er å utføre forskning av høy internasjonal kvalitet, og samtidig bidra til den norske debatten om trygdepolitikken.

Prosjektmål

Et sentralt mål for prosjektet er å spre kunnskap om trygdespørsmål i samfunnet. I løpet av prosjektet vil vi revidere en lærebok om de norske trygdene, og jobbe opp mot det nyetablerte Kompetansesenteret for arbeidsinkludering (KAI) ved HiOA for å styrke samarbeidet mellom forskning og utdanning. Vi vil også utrede mulighetene for å etablere en forskerskole om trygd og aktivering, og samarbeide med Gruppe for trygdeøkonomi ved UiB om minst en felles forskerkonferanse og en felles sluttkonferanse.

Se også:

Forskere: Anne Skevik Grødem, Lars Inge Terum, Harald Dale-Olsen, Erling Barth, Gaute Torsvik, Andreas Eriksen, Talieh Sadeghi, Staffan Kumlin, Anders Molander, Henning Finseraas, Axel West Pedersen, Susana Vilhena, Pål Schøne, Øystein Marianssønn Hernæs, Inés Hardoy, Aksel Hatland, Kalle Moene, Anniken Hagelund, Paolo Giovanni Piacquadio

Samepolitikkens grenser: Innenfor- og utenforposisjoner i samisk samfunnsbygging

Tidsplan: Januar 2017-juni 2019
Oppdragsgiver: Norges forskningsråd

Prosjektbeskrivelse

Prosjektet handler om ulik grad av tilknytning til det samiske samfunnet og det samiske politiske systemet i Norge og Sverige: Hvem er «innenfor» og «utenfor»? I hvilken grad trekkes det grenser mellom dem som inkluderes i samisk samfunnsbygging og samisk politikk, og dem som står utenfor?

Hovedtema 1

Et hovedtema er folk med samisk tilknytning som ikke har skrevet seg inn i sametingenes valgmanntall, eller ikke oppfyller kriteriene til å gjøre det. Da sametingene ble etablert, måtte man avklare hvem som har rett til å skrive seg inn i manntallet og delta i samisk politikk, og dermed også hvem som ikke har det. Vi skal gjennomføre kvalitative intervjuer og studere medieinnhold. Slik vil vi studere holdninger til dette spørsmålet i det offentlige samiske ordskiftet, blant de ikke-innmeldte samene selv, og blant politiske aktører.

Hovedtema 2

Et annet hovedtema er ulik grad av samisk tilknytning blant den manntallsførte delen av den samiske befolkningen. Dette gjøres ved hjelp av kvantitative velgerundersøkelser. Vi spør i hvilken grad økende urbanisering fører til svakere tilknytning til det samiske, og til konflikter mellom «bysamer» og samer i de tradisjonelle bosettingsområdene.

Hovedtema 3

Et tredje hovedtema er hva som regnes som samisk og ikke-samisk i samisk politikkutforming, som i økende grad bygger på statistikk. Ved hjelp av kvalitative intervjuer og dokumentstudier vil vi kartlegge hvordan samisk statistikk brukes i politikkutformingen, og hvordan grensene mellom «innenfor» og «utenfor» trekkes i samisk statistikk.

Tilnærming

Gjennom hele prosjektet vil vi sammenligne Norge og Sverige. Til tross for at Norge og Sverige på mange måter ligner hverandre, er det store forskjeller i de to statenes samepolitikk, og i de to sametingenes lovgrunnlag og utforming. Det er også forskjeller mellom landene når det gjelder sametingsvelgernes forhold til Sametinget og til staten.

Se også:

Forskere: Jo Saglie, Johannes Bergh, Torunn Pettersen, Mikkel Berg-Nordlie, Per Selle, Kristin Strømsnes, Stefan Dahlberg, Ulf Mörkenstam, Ragnhild Nilsson

Sametingsvalgundersøkelsen 2017

Tidsplan: Desember 2016-desember 2020
Oppdragsgiver: Sametinget

Prosjektets hoveddel

En hoveddel i prosjektet er en representativ velgerundersøkelse  med et utvalg fra Sametingets valgmanntall, som gjennomføres ved sametingsvalget 2017. Dette er en oppfølging av tidligere undersøkelser fra 2009 og 2013.

Sentrale tema er blant annet:

1. Valgdeltakelse og innmelding i manntallet

2. Stemmegiving og konfliktlinjer

3. Dagsorden – saker som er viktige for stemmegiving

4. Politisk tillit

Arbeidspakke A

Prosjektet omfatter dessuten to dybdestudier. Arbeidspakke A ser på hvordan institusjonaliserte og semi-institusjonaliserte samiske arenaer brukes for å nå samiske velgere, samt bruk og betydning av sosiale medier.

Arbeidspakke B

Arbeidspakke B ser på forholdet mellom de gruppene som stiller til valg til Sametinget og det øvrige sivile samiske sivilsamfunnet. I hvilken grad eksisterer et samisk sivilsamfunn, og hvor nært er forholdet mellom samiske sivilsamfunnsgrupper og valglister?

Forskere: Jo Saglie, Johannes Bergh, Torunn Pettersen, Eli Skogerbø, Mikkel Berg-Nordlie, Per Selle, Kristin Strømsnes

Staying competitive: Challenges for a small open economy

Tidsplan: 2014-2018
Oppdragsgiver: Norges forskningsråd

The primary objective is to produce high quality research that increases the understanding of how a small open economy adapt and stay competitive, faced with challenges from the financial crises, increased immigration, and offshoring, as well as challenges from a large oil and gas sector.

The proposed project consists of three independent, but closely related sub-projects.

In the first sub-project we study how productivity, wages and profitability are related to innovation and competition, utilizing variation both over time, caused by the financial crisis and the great recession, and induced by globalization.

In the second sub-project we investigate how native workers' employment, occupational specialization and educational investments are affected by higher immigration and more offshoring. How does stronger integration in the international labour market affects employment and the optimal direction of natives’ skill formation; both for the individual and for the society?

In the third sub-project we investigate how increasing international economic integration influences the welfare state. Greater exposure to international competition might imply a higher level of external risk and income volatility for large segments of the labour force. We want to examine to what degree the exposure to external risk leads to a growing demand for publicly provided social insurance, because voters want to insure themselves against potential income losses due to international competition.

One of the main critical R& D challenges in the project is to identify causal relationships. In order to do that, we will exploit state of the art methods.

The findings from the project should be of high relevance, both for the research community and policy makers.

Prosjektinformasjon og publikasjonsliste i Prosjektbanken

På toppen av styringssystemet: Vekst, integrasjon og samordning

Tidsplan: November 2016-Juli 2019
Oppdragsgiver: Norges forskningsråd

colourbox_organisasjonskart

Illustrasjon: Colourbox.

Prosjektbeskrivelse

Prosjektet skal studere sammenhenger mellom sentrale endringer i norske departementer – flere regjeringspolitikere, større kommunikasjonsavdelinger, tettere integrasjon politikk/administrasjon – og ulike former for samordning på departementsnivå og mellom regjeringsapparatet og parlamentet.

Prosjektet er et samarbeid mellom forskere ved Institutt for samfunnsforskning (ISF), Universitetet i Oslo og Høgskolen i Oslo og Akershus samt Direktorat for forvaltning og IKT (Difi). Prosjektet tar opp spørsmål i skjæringsfeltet mellom politikk og administrasjon, i forlengelsen av forhold som også tidligere har blitt belyst av Difi (også som Statskonsult). Samarbeidet med forskningsmiljøene vil også styrke kompetanseprofilen i Difi.

Prosjektets hovedmål

Prosjektet skal vurdere forslag til bedre samordningsevne innenfor følgende tre grupper av tiltak: prosessuelle endringer, strukturelle endringer og skriftliggjøring av uformelle normer og regler. 

Forskningsspørsmål

Fire forskningsspørsmål strukturerer prosjektet:

  • Hvordan påvirkes regjeringsapparatets evne til vertikal og horisontal samordning av at den politiske ledelsen har blitt større?
  • Hvordan påvirkes regjeringsapparatets evne til vertikal og horisontal samordning av stadig større kommunikasjonsenheter?
  • Har veksten i politisk ledelse ført til økende integrasjon med embetsverket?
  • Hvordan påvirker endringene på toppen i norske departementer forholdet mellom regjeringsapparatet og Stortinget?

Prosjekttilnærming

Forskningsprosjektet er komparativt gjennom studier av Norge, Sverige og Danmark.

Prosjektet skal gjennomføre intervjuer med den administrative toppledelsen i Norge, Sverige og Danmark, for å sammenligne styringssystemene i de tre landene. I Norge vil det også bli gjennomført en spørreundersøkelse og supplerende intervjuer med politikere.

Mer informasjon:

Forskere: Rune Karlsen, Kristoffer Kolltveit, Jostein Askim

Disruptive Change and New Media Policies: A Field Approach

Tidsplan: Desember 2016-Desember 2019
Oppdragsgiver: Norges forskningsråd

Prosjekttilnærming

Prosjektet kombinerer studier av mediebruk og mediepolitikk over tid med dagsaktuelle feltstudier av den norske mediesektoren.

Tilnærmingen gjør det mulig å studere effekten av tidligere mediepolitiske tiltak på dagens situasjon, og gi historisk kunnskap som vil informere analysene av dagens utfordringer i mediesektoren.

Feltstudier av den norske mediesektoren, der vi inkluderer undersøkelser av både nye og tradisjonelle aktører, vil gjøre det mulig å analysere hvordan digitaliseringen har påvirket mangfold og kvalitet.

Dette kombineres med en analyse av et unikt og komplekst datasett om individuell mediebruk i Norge over en 20 års periode. For å studere sammenhengen mellom mediediversitet og politisk kunnskap, benyttes komparative data fra mer enn 20 vestlige land over de samme to tiårene.

Prosjektrelevans

Prosjekt vil gi en sterkt tiltrengt empirisk beskrivelse av hvordan digitalisering og globalisering påvirker dagens mediesystemer både på felt-, organisasjons- og individnivå.

Resultatene vil også bidra til å reise grunnleggende spørsmål om potensialet for offentlig mediepolitikk i en situasjon med eksponentielt tiltagende nyhetstilbud, der feltet har åpnet seg opp for en rekke nye aktører.  

Mer informasjon:

Det kommunale og regionale sjølvstyrets grenser under omforming. Ein studie av prosessane knytt til kommunereforma 2014–2019

Tidsplan: Januar 2016-desember 2019
Oppdragsgiver: Norges forskningsråd

Prosjektet "Reshaping the Map of Local and Regional Self-Government. A study of the Norwegian Local Government Reform processes 2014-2019" er eit samarbeid mellom fleire norske og nordiske samfunnsforskarar – og forskarmiljø.

Utfallet av kommunereforma er enno (ved prosjektstart 1.2.2016) uvisst, men reforma er potensielt den mest gjennomgripande politiske-administrative reforma i Noreg på fleire tiår. Den offentlege interessa for prosessane er stor.

Føremål

Føremålet med prosjektet vårt er å skildre og å analysere kommunereforma slik ho manifesterer seg, frå reforma vart initiert i 2014 og fram til og med 2019, då hovudfasen av kommunesamanslåingar etter planen skal vere gjennomført. Forskargruppa vil med andre ord følgje og gjere datainnsamling frå reformprosessen undervegs.

Kommunereforma kan karakteriserast som éi reform, men mange reformer. Det er ei sentralstyrt reform, forankra i vedtak i storting og regjering, og understøtta gjennom ulike typar verkemiddel – men reforma tek òg form av eit utal differensierte lokale og regionale prosessar, der ulike aktørar drøftar føresetnadene for å flytte grenser mellom kommunar (og mellom fylkeskommunar) og skape større einingar. Forskargruppa tek sikte på å fange reforma slik ho manifesterer seg på dei ulike nivåa, og sjølve dynamikken mellom sentrale og lokale prosessar.

Datainnsamlinga vil skje i form av spørjegranskingar, intervju og dokumentanalyse. Eit utval lokale prosessar skal studerast spesielt. Samanlikning vil vere eit viktig metodisk hjelpemiddel. Det er ulikskapar mellom lokale prosessforløp i ulike delar av landet, og desse skilnadene må forklarast. Prosessane vil elles fortolkast ved å samanlikne med motsvarande erfaringar frå andre europeiske land, historiske erfaringar frå vårt eige land og andre nivåovergripande reformer i norsk offentleg sektor.

Meir informasjon om prosjektet finn du på:

Forskere: Yngve Flo, Jo Saglie, Marte Winsvold, Bjarte Folkestad, Elisabeth Angell, Dag Arne Christensen, Gro Sandkjær Hanssen, Sigrid Stokstad, Jacob Aars, Anne-Lise Fimreite, Signy Irene Vabo, Jan Erling Klausen, Jostein Askim, Oddbjørn Bukve, Jens Blom-Hansen, Søren Serritzlev, Kurt Houlberg, Siv Sandberg