English
Aktuelt > Nyhetsarkiv > Nye digitale skiller?  

Nye digitale skiller?

24 mars 2017

Sosiale medier gir nye muligheter for samfunnsengasjement. Likevel er det langt på vei de samme som deltar online som offline, viser en ny rapport fra Senter for forskning på sivillsamfunn og frivillig sektor.

illustrasjon_some_cred

I den ferske senterrapporten Kollektiv handling i digitale medier – Nye digitale skiller?, har forskerne Ivar Eimhjellen (Uni Research Rokkansenteret) og Jørn Ljunggren (Institutt for samfunnsforskning) sett nærmere på hvem som bruker nettet til å engasjere seg, og hvordan. De finner at det i mange tilfeller er de samme gruppene som deltar online som offline:

– Vi ser blant annet at menn, personer med høyere utdanning og høy sosial bakgrunn er overrepresentert når det kommer til det å ytre seg politisk, konsumere politisk informasjon og utføre frivillig arbeid på nett. De samme skillelinjene finner man også i tallene for samfunnsengasjement og politisk deltakelse ellers, forklarer Eimhjellen.

Unge engasjert på nett

Rapporten er basert på en spørreundersøkelse fra 2016, og gir innsikt i utbredelsen av og forskjeller i nordmenns samfunnsengasjement i sosiale medier. Resultatene peker altså i retning av at forskjeller i hvem som deltar politisk reproduseres, snarere enn å utviskes, når deltakelsen foregår i digitale kanaler.

Eimhjellen-Ivar

Ivar Eimhjellen. Foto: Uni Research Rokkansenteret

Bildet er imidlertid ikke entydig. Rapporten viser også at økt informasjonsflyt og -tilgang kan gjøre det lettere for enkelte grupper å engasjere seg. Særlig de yngre tar ny teknologi i bruk for å tilegne seg informasjon om samfunnspolitiske saker og utøve samfunnsengasjement. Eimhjellen mener at sosiale medier på denne måten kan bidra til en demokratisering av politisk deltakelse:

– Ved å tilby en arena som er bedre tilpasset de unges interesser, hverdagsliv og kommunikasjonsmønster, kan digital teknologi og sosiale medier føre til økt engasjement og deltakelse blant unge. Det kan for eksempel bidra til å utjevne aldersforskjellene i frivillig innsats, hvor unge tradisjonelt har deltatt i mindre grad enn eldre, påpeker han.

LES OGSÅ: Ny forskning om ungdoms samfunnsengasjement

Digital frivillighet på fremmarsj

Blant deltakelsesformene Eimhjellen og Ljunggren undersøker i sin studie, er det som omtales som «digitalt frivillig arbeid». Denne typen frivillig innsats kan for eksempel omfatte informasjons- og kommunikasjonsarbeid og oppretting av arrangementer. Det kan også dreie seg om administrering av Facebook-sider, eller innholdsproduksjon til nettsider og sosiale medier. Blant respondentene som oppgir å ha utført frivillig arbeid i løpet av det siste året, svarer 20 prosent at noe av arbeidet ble gjort i digitale kanaler.

– Selv om det digitale frivillige arbeidet ikke har erstattet ordinær frivillighet, tyder funnene på at det arbeidet som gjøres digitalt er i ferd med å bli et viktig supplement til det som foregår offline, sier Eimhjellen.

Flere kvinner deltar i internettaksjoner

JoernLjunggren-cr2

Jørn Ljunggren. Foto: ISF

Når det gjelder deltakelse i politiske aksjoner, viser imidlertid tallene at den virtuelle deltakelsen er mye mer omfattende enn den fysiske: Mens 39 prosent av de som oppgir å ha deltatt i en aksjon eller demonstrasjon sier de har deltatt fysisk, svarer hele 66 prosent at de deltok via nettet.   

Deltakelse i internettaksjoner er også særlig utbredt blant kvinner, viser rapporten:

– 72 prosent av kvinnene som hadde deltatt i en aksjon, gjorde dette gjennom internett, mot 60 prosent av mennene. Det kan tyde på at internett har blitt en særlig viktig deltakelseskanal for kvinner, påpeker Eimhjellen.  

 

Vil følge crowdsourcing-fenomenet videre

I rapporten ser forskerne også nærmere på omfanget av såkalt crowdsourcing – det vil si aktiviteter på internett der en person, en institusjon, en organisasjon eller et firma inviterer folk til å bidra til en sak eller et initiativ. Ved hjelp av internett kan mange enkeltbidrag gi store resultater, ved at teknologien gjør det mulig å nå ut til svært mange på kort tid.

Ifølge rapporten er imidlertid ikke deltakelse i slike «digitale dugnader» ennå særlig utbredt. Bare tolv prosent av respondentene oppgir å ha bidratt til en eller annen form for crowdsourcing. Av disse har over halvparten bidratt i form av pengedonasjoner.

– Selv om bruken av digitale medier til slike former for frivillige bidrag foreløpig ikke er veldig vanlig i Norge, er fenomenet likevel svært interessant med hensyn til utviklingen innen frivillig arbeid. For å kunne følge utviklingen, og ikke minst si noe mer om hvorvidt denne typen deltakelse vil bidra til å utviske eller reprodusere eksisterende forskjeller, trengs mer forskning, avslutter Eimhjellen.