Her finner du valgdata fra den norske valgforskningens begynnelse og frem til i dag. Tidslinjen viser en oversikt over valgresultatene i stortingsvalgene hvert år siden 1957.
2021
Valget i 2021 endte med et klart rødgrønt flertall på Stortinget, blant annet på grunn av en kraftig fremgang for Senterpartiet fra de forrige stortingsvalgene. Rødt kom ved dette valget over sperregrensen for første gang. Arbeiderpartiet og Senterpartiet dannet en mindretallsregjering etter valget, med Arbeiderpartiets Jonas Gahr Støre som statsminister.
Valgdeltakelsen i 2021 var på 77,2 prosent.
Tall fra SSB, supplert med tall fra Poll of polls. SV: Sosialistisk Venstreparti. MDG: Miljøpartiet De Grønne.
2017
Valget i 2017 ga et fortsatt borgerlig flertall på Stortinget. Høyre og Fremskrittspartiets mindretallsregjering ble sittende, med Høyres Erna Solberg som statsminister. I januar 2018 gikk Venstre inn i regjeringen, og i januar 2019 gikk også Kristelig Folkeparti inni regjeringen. Dette ble dermed den første borgerlige flertallsregjeringen siden 1985, frem til FrP forlot regjeringen i januar 2020.
Valgdeltakelsen i 2017 var på 78,2 prosent.
Tall fra SSB, supplert med tall fra Poll of polls. SV: Sosialistisk Venstreparti. MDG: Miljøpartiet De Grønne.
2013
Valget i 2013 ga et borgerlig flertall på Stortinget, og Fremskrittspartiet gikk i regjering for første gang i partiets historie. Høyre og FrP dannet en mindretallsregjering med en samarbeidsavtale med Venstre og Kristelig Folkeparti. Høyres Erna Solberg ble statsminister. Miljøpartiet De Grønne fikk dette året valgt inn sin første representant på Stortinget.
Valgdeltakelsen i 2013 var på 78,2 prosent.
Tall fra SSB, supplert med tall fra Poll of polls. SV: Sosialistisk Venstreparti. MDG: Miljøpartiet De Grønne.
2009
Ved valget i 2009 tapte de rødgrønne regjeringspartiene til sammen ett mandat på Stortinget, men beholdt et knapt flertall. Arbeiderpartiets Jens Stoltenberg ble sittende som statsminister. Fremskrittspartiet gjorde sitt hittil beste valg i historien, med 22,9 prosent av stemmene.
Valgdeltakelsen i 2009 var på 76,4 prosent.
Tall fra SSB, supplert med tall fra Poll of polls. SV: Sosialistisk Venstreparti. MDG: Miljøpartiet De Grønne.
2005
Ved valget i 2005 gikk Arbeiderpartiet for første gang til valg som del av et samlet regjeringsalternativ, sammen med SV og Senterpartiet. Partiene fikk et knepent flertall på Stortinget og dannet en flertallsregjering med Arbeiderpartiets Jens Stoltenberg som statsminister. Dette var første gang SV satt i regjering.
Valgdeltakelsen i 2005 var på 77,4 prosent.
Tall fra SSB, supplert med tall fra Poll of polls. SV: Sosialistisk Venstreparti. MDG: Miljøpartiet De Grønne.
2001
Valget i 2001 førte til betydelige endringer i Stortingets sammensetning. Arbeiderpartiet gjorde sitt dårligste valg siden 1920-tallet, mens SV fikk sitt beste valgresultat noensinne. Flertallet i Stortinget havnet tydelig på borgerlig side. Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre dannet en mindretallsregjering med KrFs Kjell Magne Bondevik som statsminister.
Valgdeltakelsen i 2001 var på 75,5 prosent.
Tall fra SSB, supplert med tall fra Poll of polls. SV: Sosialistisk Venstreparti. MDG: Miljøpartiet De Grønne.
1997
Valget i 1997 ble preget av statsminister Thorbjørn Jaglands «kabinettspørsmål» om at han ville gå av om partiet ikke fikk minst 36,9 prosent av stemmene, noe de ikke fikk. Selv om Arbeiderpartiet gjorde et relativt godt valg, fikk landet en ny mindretallsregjering bestående av KrF, Senterpartiet og Venstre. KrFs Kjell Magne Bondevik ble statsminister frem til 2000, da regjeringen gikk av etter et kabinettspørsmål om gasskraftverk. Arbeiderpartiets Jens Stoltenberg tok over som statsminister.
Valgdeltakelsen i 1997 var på 78,3 prosent.
Tall fra SSB, supplert med tall fra Poll of polls. SV: Sosialistisk Venstreparti. MDG: Miljøpartiet De Grønne.
1993
Valget i 1993 ble preget av den kommende EU-avstemningen i 1994. Hele 65 prosent av velgerne sa dette året at spørsmålet om EU-medlemskap var en av de to viktigste sakene for dem da de stemte. Senterpartiet trakk mange velgere med sin EU-motstand og gjorde et historisk godt valg. Arbeiderpartiet gikk også frem fra forrige valg, og Gro Harlem Brundtlands mindretallsregjering ble sittende. I 1996 gikk Brundtland av som statsminister og ble erstattet av partifellen Thorbjørn Jagland.
Valgdeltakelsen i 1993 var på 75,8 prosent.
Tall fra SSB, supplert med tall fra Poll of polls. SV: Sosialistisk Venstreparti. MDG: Miljøpartiet De Grønne.
1989
Valget i 1989 ga tilbakegang for begge de største partiene, Arbeiderpartiet og Høyre, sammenlignet med forrige valg. Samtidig gjorde FrP og SV det svært godt. Både innvandring og miljøpolitikk var for første gang blant de viktigste temaene for velgerne ved dette valget. Høyre, KrF og Senterpartiet dannet en mindretallsregjering etter valget, med Høyres Jan P. Syse som statsminister. Regjeringen gikk av i november 1990 og ble erstattet av en mindretallsregjering fra Arbeiderpartiet, med Gro Harlem Brundtland som statsminister.
Valgdeltakelsen i 1989 var på 83,2 prosent.
Tall fra SSB, supplert med tall fra Poll of polls. SV: Sosialistisk Venstreparti. MDG: Miljøpartiet De Grønne.
1985
Valget i 1985 ga et fortsatt borgerlig flertall på Stortinget. De tre regjeringspartiene Høyre, KrF og Senterpartiet mistet imidlertid flertallet de hadde hatt, og FrP havnet i vippeposisjon. Da Høyres statsminister Kåre Willoch stilte kabinettspørsmål i 1986, stemte FrP imot, slik at regjeringen måtte gå av. Arbeiderpartiets Gro Harlem Brundtland tok over som statsminister for en mindretallsregjering.
Valgdeltakelsen i 1985 var på 84 prosent.
Tall fra SSB, supplert med tall fra Poll of polls. SV: Sosialistisk Venstreparti
1981
Valget i 1981 ble høyrebølgens topp i velgeroppslutning, med et valgresultat på 31,8 prosent for Høyre samtidig som FrP også gjorde et godt valg. Høyre dannet mindretallsregjering etter valget, med Kåre Willoch som statsminister. Denne ble i 1983 utvidet til en borgerlig flertallsregjering med Høyre, KrF og Senterpartiet.
Valgdeltakelsen i 1981 var på 82 prosent.
Tall fra SSB, supplert med tall fra Poll of polls. SV: Sosialistisk Venstreparti
1977
Valget i 1977 ble starten på den såkalte høyrebølgen, som nådde toppen på 1980-tallet. Høyre gjorde dette året sitt til da beste valg siden krigen, med 24,8 prosent av stemmene. Arbeiderpartiet gikk også frem fra forrige valg, og Aps mindretallsregjering med statsminister Odvar Nordli ble sittende ved makten etter valget. Nordli ble erstattet av partifellen Gro Harlem Brundtland som statsminister et drøyt halvår før valget i 1981.
Valgdeltakelsen i 1977 var på 82,9 prosent.
Tall fra SSB, supplert med tall fra Poll of polls. SV: Sosialistisk Venstreparti
1973
Valget i 1973 var preget av store bevegelser i velgergruppen, blant annet i kjølvannet av den splittende EF-avstemningen i 1972. Sosialistisk Valgforbund (som senere ble til Sosialistisk Venstreparti) gjorde et historisk godt valg, mens Anders Langes parti (som senere ble til Fremskrittspartiet) kom inn på Stortinget for første gang. Arbeiderpartiet gjorde sitt dårligste valg siden krigen, men dannet likevel en mindretallsregjering med Trygve Bratteli som statsminister. Bratteli gikk av som statsminister i 1976, og ble erstattet av partifellen Odvar Nordli.
Valgdeltakelsen i 1973 var på 80,2 prosent.
Tall fra SSB, supplert med tall fra Poll of polls. SV: Sosialistisk Valgforbund. ALP: Anders Langes parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep
1969
Valget i 1969 ga et knapt flertall for de fire borgerlige partiene som hadde hatt makten siden 1965 med Senterpartiets Per Borten som statsminister: Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet. Regjeringen gikk imidlertid av i 1971 på grunn av intern uenighet om EF. Deretter dannet Arbeiderpartiets Trygve Bratteli en mindretallsregjering som gikk av etter EF-avstemningen i 1972. Frem til valget i 1973 satt KrFs Lars Korvald som statsminister for en mindretallsregjering bestående av Senterpartiet, KrF og Venstre.
Valgdeltakelsen i 1969 var på 83,8 prosent.
Tall fra SSB, supplert med tall fra Poll of polls. SF: Sosialistisk Folkeparti
1965
Valget i 1965 ga et borgerlig flertall på Stortinget for første gang etter krigen. Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet fikk til sammen 80 av 150 mandater. Disse fire partiene dannet regjering sammen, med Senterpartiets leder Per Borten som statsminister.
Valgdeltakelsen i 1965 var på 85,4 prosent. Det er den høyeste valgdeltakelsen siden innføringen av allmenn stemmerett.
Tall fra SSB, supplert med tall fra Poll of polls. SF: Sosialistisk Folkeparti
1961
Arbeiderpartiet ble det klart største partiet ved valget i 1961, men mistet flertallet på Stortinget. Partiet ble derfor avhengig av de to representantene fra det nydannede Sosialistisk Folkeparti for å få flertall. Arbeiderpartiet dannet en mindretallsregjering med Einar Gerhardsen som statsminister etter valget, men regjeringen ble felt av et mistillitsforslag etter Kings Bay-saken i 1963. John Lyng fra Høyre var deretter statsminister i fire uker, før Gerhardsen kom tilbake som statsminister fram til valget i 1965.
Valgdeltakelsen i 1961 var på 79,1 prosent.
Tall fra SSB, supplert med tall fra Poll of polls. SF: Sosialistisk Folkeparti
1957
Valget i 1957 var det fjerde og siste valget i etterkrigstiden hvor Arbeiderpartiet vant rent flertall på Stortinget. Dette var også det stortingsvalget i historien hvor Arbeiderpartiet fikk sin høyeste andel av stemmene, med 48,3 prosent. Høyre ble største opposisjonsparti. Etter valget dannet Arbeiderpartiet en flertallregjering med Einar Gerhardsen som statsminister.
Valgdeltakelsen i 1957 var på 78,3 prosent.
Tall fra SSB, supplert med tall fra Poll of polls.
Ikke slett, innholdet brukes i tidslinjen over
Vil du sammenligne partiene?
Se alle stortingsvalgresultater fra 1957 til 2021. Her finner du partienes valgoppslutning gjennom tidene og kan sammenligne resultater.
